Kjære Monica.
Jeg har fulgt deg en god stund nå. Det står stor respekt av alt hva du har klart å skape i livet ditt, og din innsats for å bygge en felles framtid for deg og Sebastian. Du har en flott evne til å sette ord på tanker og følelser, og dette er i seg selv en fantastisk egenskap å ha med seg. I tillegg er du sterk og modig som menneske.

Du stilte et spørsmål for litt siden. «Kan vi mennesker tilgi svik?»

Jeg ser det slik at vi mennesker kan tilgi svik hvis vi selv ønsker det. Men det kan være lurt å tenke gjennom hva svik er – og hva det gjør med oss. Og ikke minst; hva det gjør med oss å IKKE tilgi.

Hva er et svik og hva gjør det med oss? Hva som oppleves som svik vil nok variere fra person til person. Men å være ført bak lyset/løyet for vil nok de fleste oppleve som et svik. Og jo nærmere personen er, og jo viktigere «saken» er, jo vanskeligere blir det å takle.

Et svik skaper en mengde negative følelser og reaksjoner i kroppen vår, men også i sinnet vært. Vi blir såret, skuffet, lurt, krenket, føler oss sviktet osv. osv. Jo nærmere den er som sviker, jo sterkere blir følelsen.

Slik jeg har lest deg i den tiden jeg har fått følge deg, har jeg sett hvilken «ståpå-jente» du har klart å være. Du er også heldig som har Sebastian som du har funnet kjærligheten sammen med. Du er Deg, slik du har valgt å være.

Og så tenker jeg litt på Sebastian. Han er også heldig som har deg. Og det tror jeg han vet godt. Jeg tror (ut fra deg jeg har lest og forstått) at han elsker deg og er svært redd for å miste deg. Og Sebastian er Sebastian. Det er ikke sikkert han er like strek i alle saker som du er. Det er ikke sikkert han er like solid foranket i seg selv som du tilsynelatende er. Kanskje sliter han litt med frykt for å miste deg hvis han mislykkes? Kanskje har han litt mindre erfaring i å sette ord på ting – være ærlig både med seg selv og deg?

Du sier at det verste er at han har ført deg bak lyset i 3 måneder. Ja, det har han gjort, men jeg tenker også at han kanskje har ført seg selv bak lyset i denne tiden, ikke våget å stå for det som skjedde. Kan det tenkes at han trengte denne tiden for selv å kunne «face» det som skjedde? Jeg vet ikke, jeg kjenner ikke Sebastian, men gi tanken en sjanse.

Å tilgi noen betyr pr definisjon følgende: Det handler om en reduksjon av negative tanker, følelser og adferd, og en styrkning av positive tanker, følelser og adferd. Med andre ord; Det kan ha stor innflytelse på vår egen mentale helse. Dette er en viktig grunn for å tilgi, tenker jeg. (NB. Det er også viktig å huske at å tilgi ikke er det samme som å tillate.)

I et parforhold er det godt å kunne støtte seg på hverandre. For å kunne det, må man kunne føle trygghet og tillit. Slik jeg ser deg har du voks deg ærlig, sterk og trygg, og tillitsvekkende. Du framstår som en man «kan regne med» – stole på, og du framstår også som at du er trygg på deg selv. Når vi er trygge på oss selv og det vi står for, kan vi også våge å kjenne på sårbarhet og følelsen av å være liten eller ha feilet. Ikke alle er så trygge på seg selv, og en vanlig reaksjon blir da ofte å fortrenge eller lyve om det man ikke våger å kjenne på/stå i.

Så er det kanskje også slik det må være for Sebastian, kanskje har han en del jobb igjen å gjøre? Det er i så fall en jobb han selv må ta hovedansvaret. Din oppgave vil kun være å støtte, når det trengs. Min tanke er at han kanskje ikke har kommet like langt i sin prosess som du i din? Det er viktig at han, men også for deg – at han opplever at han mestrer å være den han ønsker å være, både for deg og for seg selv.
I en slik reise er det nyttig med en erkjennelse av at det er lov å feile, og at man vokse på å erkjenne de feil man måtte gjøre.

Sebastians oppgave må også være å ta sin del, sin rolle og sitt ansvar i det som skal bli deres felles framtid. Dere har nok litt ulike talenter, dra nytte av dette og få ulikhetene til å spille på lag, så blir dere et “superteam” og ikke bare to flinke solister 🙂

Ønsker dere all mulig LYKKE TIL til begge to 🙂