Fullstendig ærlig!

Da jeg valgte dette rusfrie livet bestemte jeg meg om å være fullstendig ærlig med alle og ikke minst meg selv. Jeg bor på en liten plass og har alltid hatt ett forferdelig dårlig rykte, jeg har faktisk opplevd at mennesker har gått over på den andre siden av veien når jeg har komt gående og jeg har alltid opplevd disse blikkene som kan drepe, ja man føler seg nesten som en parasitt.

Da jeg valgte rusfriheten valgte jeg og være fullstendig åpen om hvem jeg var og hvordan jeg hadde hatt det, og valgte faktisk å stille opp i lokalavisen for å fortelle historien min, mest for å bryte dette bygdedyret alle snakker om. Jeg visste at om jeg skulle bli boende her måtte jeg gjøre en endring og vise alle hvem jeg egentlig er, og har ikke blitt møtt med annet en forståelse og aksept siden den gang. 

Jeg valgte også og åpne en blogg og være fullstendig ærlig med verden, jeg brant noen bruer for meg selv slik at jeg aldri kunne falle tilbake uten å være fullstendig utskjemt for resten av livet. Jeg hoppet i dette med begge beina bevisst, jeg måtte gjøre noe anderledes denne gangen for å vite at det ville fungere i lengden. Det er klart jeg hadde klart meg en stund i samme mønster, kansje noen måneder men suget ville alltid tatt meg igjen. Jeg tror at om jeg ikke hadde vært så åpen og ærlig om meningene mine denne gangen så hadde jeg opplevd at mobilen hadde eksplodert med meldinger ifra miljøet, for å presse meg utpå igjen men siden jeg har vært så klar på grunnen til at jeg sluttet har jeg aldri opplevd dette presset som før. 

Mange sier at jeg er tøff og modig men jeg kan love dere at idet jeg har tatt disse valgene om åpenhet og ærlighet har jeg vært livredd innvendig! jeg har tenkt at om jeg nå sprekker igjen og driter meg ut må jeg flykte landet, jeg har hoppet virkelig i grøten og må stå for det jeg har sagt. For første gang føler jeg på dette ansvaret og stå for den man er og det man sier, jeg føler jeg har ett ansvar for å ikke svikte denne gangen som er større en meg selv. Kansje dette er kuren min? 

Alt som ligger på denne bloggen er ting jeg aldri har snakket med noen om i hele mitt liv, jeg ligner ikke lenger den jenta som ikke delte noe som helst annet enn fyllerør og funny samtaler på fest, jeg har alltid vært lukket om alle disse tingene som har preget meg og har hatt panikkangst som en del av hverdagen min, jeg klarte ikke å leve lenger i dette fengselet jeg laga meg selv og måtte endre måten jeg håndterte den indre smerten min på. Jeg har både selvskadet og prøvd og tatt mitt eget liv flere ganger, jeg kan ikke fortsette i dette mønsteret som ødelegger meg, jeg har valgt åpenheten alltid i både opp og nedturer og det har hjulpet meg så innmari mye! jeg føler meg ikke lenger aleine med disse farlige tankene, jeg slipper dem ut på åpent nett så alle kan lese det, jeg har mistet fullstendig denne sosiale angsten som har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske, for nå vet jeg at alle vet alt og på merkelig vis fungerer det for meg. 

Takk for at jeg får lov og være meg selv her med dere, tusen takk for alle meldinger og støttende ord! dere er unike og jeg trenger dere i livet mitt. Jeg har funnet min vei ut, så fortsett og spre ordet slik at andre kan falle over denne bloggen og se ett lys i tunellen, jeg vet jeg ikke er aleine om alle disse tankene som spiser meg opp innvendig om jeg ikke får tømt meg, jeg vet hvor ille det kan bli, så fortsett og del bloggen kjære lesere <3 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg