Da er jobbemandagen overstått og uka videre har fylt seg opp med diverse møter og plikter jeg har som menneske 😁 jeg lurer i grunn på hva jeg gjor med all fritiden jeg før hadde 😂
Nå ser jeg virkelig frem til og bare finne roen her hjemme, få varmen igjen i kroppen og gjøre meg klar for resten av uka! penicillinen jeg går på har begynt og gå utover formen og nå lengter jeg etter onsdag når jeg får tatt bort alle stingene i munnen, nå begynner jeg og bli lei.
Jeg fikk tilsendt ett bilde av hun som har vært ruskuratoren min igjennom mange år i dag som jeg vil dele med dere, her er første møtet med mannen som reddet livet mitt igjennom å gi meg ansvar og tillit og som aldri har sviktet meg igjennom denne store prosessen! lite visste jeg der at han ville endre hele verdenen min!
Dette bildet ble tatt for nøyaktig 2år siden og ble tatt under det første møte imellom meg og Eysteinn, på min ruskurator sitt kontor. Han var den første likemannen jeg møtte og han ble starten på hele dette eventyret! jeg blir helt rørt når jeg ser dette bildet og jeg tenker på hvor mange tilfeldigheter (jeg tror ikke på tilfeldigheter) livet byr på!
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Et fantastisk møte!! Og noko eg vil hugse for all tid. Eg treffe ofte likemenn som vil noko og ynskjer ein annan kvardag, men eg opplever så ofte at livet kjem i vegen for målet for mange. Men du har handtert humpane på ein uortodoks og beundringsverdig måte. All respekt for jobben du har gjort for deg sjølv og ryddinga for andre 👍 Håpar eg kan få være med på resten av reisa di og få være eit handbrekk, ei støtte, ein kødd, ein ventil, ein likemann og kollega for deg. Og at du kan være der for meg ❤ Vi er ein heil familie som står på bak deg, på godt og vondt, og føl deg i skuggene. Grattis med jubileum 🏆
Det er godt å registrere at helsevesenet stiller opp. Når det er sagt er jeg overrasket over et inntrykk av grenser som synes å være visket ut, slik som profesjon og privatliv? Du bruker ord som «familie», kollega og likemann. Slik jeg kjenner systemet, så skal der være åpenbare skiller/grenser på nettopp dette i utøvelsen av profesjon og relasjon til pasient/bruker. Jeg reiser spørsmål siden du/dere velger å dele. Hvordan kan du være en kollega, og samtidig være en som korrigerer og/eller støtter? Er relasjon dere imellom og jobben hennes rett og slett et ettervern, i praksis?
Lina; eg er ikkje tilsett i helsevesenet. Eg er ein likemann, dvs ein nøktern rusavhengig som er ein del av eit felleskap med likesinna. Og som fekk gleda av å tilby Monica tilhørigheten i dette felleskapet i byte mot å være open, ærleg og rusfri med seg sjølv og andre. Og dette felleskapet, ei etterverngruppe, kan lett forvekslast med familie for oss som har øydelagde relasjonar til vår eiga slekt og vennar. For denne familien kan korrigere og støtte på ein måte vi skjønnar og aksepterar 😃 Eg har ingen overordna tilknytning til hverken jobben hennar eller relasjon ellers på heimstaden.
Takk for oppklarende svar. Så fint at dere har en slik verdifull relasjon, og at dere er der for hverandre, på godt og vondt.
❤️
Lina; eg er ikkje tilsett i helsevesenet. Eg er ein likemann, dvs ein nøktern rusavhengig som er ein del av eit felleskap med likesinna. Og som fekk gleda av å tilby Monica tilhørigheten i dette felleskapet i byte mot å være open, ærleg og rusfri med seg sjølv og andre. Og dette felleskapet, ei etterverngruppe, kan lett forvekslast med familie for oss som har øydelagde relasjonar til vår eiga slekt og vennar. For denne familien kan korrigere og støtte på ein måte vi skjønnar og aksepterar 😃 Eg har ingen overordna tilknytning til hverken jobben hennar eller relasjon ellers på heimstaden.