Reklame | Ellos.no
I dag har jeg gjort noe viktig, noe helt spesielt for meg selv, og bare for meg selv. Jeg har klart å begynne å nærme meg følelser som jeg har unngått for alt det har vært verdt hele livet, og hver gang jeg har nærmet meg har det endt i bulder og brak. Det ligger latent under overflaten, det ulmer der, og jeg har dårlig erfaring med uoppgjorte saker. Jeg har tatt ett valg i dag, ett viktig valg for fremtiden. Jeg nekter å bære med meg videre denne skammen og angsten som fører med, på grunn av ting jeg faktisk ikke var ansvarlig for. Jeg var ett barn og ett barn skal ikke oppleve slike saker. Punktum.
Jeg har valgt å være åpen ærlig og rusfri, og har bladd ut hele privatlivet mitt på åpen blogg, og vært i aviser for å fortelle hvem jeg er, denne historien er ikke komplett uten starten, det blir feil å utelate den viktigste perioden i livet mitt, den som dannet den jeg er, og kan forklare hvorfor ting har blitt som det har blitt. Mange tror rusmisbrukere velger det livet selv, at dem går inni det med åpne øyner, men for meg var dette like naturlig som å spise eller gå på do. Jeg gjor bare det jeg hadde sett alle gjøre, og alkoholen var en naturlig del av livet.
Mitt største ønske er at barna mine skal lære av min historie, og ikke repetere den. Jeg ønsker å bryte denne kjeden av rus og problemer, for dette går i arv og det skal jeg bekjempe med all kraft. Jeg lærte ikke av alle episodene med min egen pappa, og nå ønsker jeg å gjøre noe med historien min. Det ville være synd om så mange feil ble begått uten at noen kunne lære av den, plukke opp småting av det jeg skriver og faktisk ta det til seg, og endre seg. Jeg klandrer ingen, jeg har lært å leve med det som har skjedd, og har tilgitt for lenge siden. Herregud jeg gjor det samme mot mine barn, jeg valgte rusen foran dem, jeg har ingen grunn til å dømme for egen oppvekst. 
Jeg kunne bare ønske noen såg meg, plukket meg opp og gjor noe med situasjonen min, både på skolen og ellers. At noen såg hvor mye jeg egentlig behøvde og åpne meg om alle disse tingene og usikkerhetene rundt meg. Jeg ble gravid som 15-åring, etter en slik oppvekst. Jeg ble kastet inni voksenlivet, uten å vite noe som helst.
Da rusen kom snikende inni livet mitt, hadde jeg ingen motstandskraft, og jeg fant noe jeg manglet inni meg. Plutselig fikk jeg en stemme, jeg fikk venner å drikke sammen med og jeg følte meg som en del av noe. Mobbeofferet og taperen ble plutselig sett av mennesker som var mye eldre enn meg. Narkotika kom inni livet mitt, og jeg som hadde gått med en holdning om at alle narkomane var avskum, og ikke betydde noe, at dem var mislykka og hadde valgt dette selv, ja jeg skjemmes over egne holdninger, men jeg selv hadde drevet en kristen nattkafe, og det var ingenting som skulle tilsi at jeg selv ville sitte med sprøyta i hånda noen år senere.
Ingenting i livet mitt da var unormalt, jeg hadde to barn og var i fast forhold med barnefaren, alt var en idyll, men så startet jeg å drikke da han dro i fengsel for noe lite. Dette var starten på alt, og jeg ble for alvor hektet på denne rusen som fikk personligheten min ut, og jeg turde å åpne kjeften etter ett liv i taushet.
Jeg tror rusen tok meg ifra første slurken, jeg ble forelsket, helt bergtatt og hadde det så deilig når jeg var rusa. Jeg glemte barna mine, og startet å gå mer og mer ut, og møtte selvsagt mennesker som drev med kraftigere saker. Jeg ble forelsket i en narkoman, og da var veien kort for ei jente som meg, uten selvtillit og troen på noe som helst i verden. ALDRI hadde jeg trodd at jeg ville bli rusmisbruker, og gå i de samme skoene som min far. 
Jeg håper noen kan dra nytte av mine dyrekjøpte erfaringer, og at det kan hjelpe noen. Jeg blottlegger ikke sjelen min uten nytte tenker jeg, og at jeg får lov å tømme meg for alle disse tingene er forfriskning for meg. I alle disse årene har jeg gått med alle disse tingene og bært aleine, og nå føler jeg at jeg blir lettere for hver dag som går!
Fremtiden er lysere enn noengang, og jeg har så mange givende ting å fylle hverdagen min med. Det viktigste for meg er å være og forbli rusfri, uten å føle at livet er tomt uten. For meg er livsgleden og denne sjelefreden noe jeg setter øverst, og jeg tror jeg har funnet veien mot min egen lykke, på tross av en fortid som fortsatt ligger der og ulmer.
Følg gjerne bloggen ved å trykke på bloglovinlinken nederst i venstre hjørne! Da hadde jeg blitt kjempeglad! Jeg har også en gruppe på facebook som heter tilbaketillivet som dere kan melde dere inni 🙂 
Saint Tropez//Twist & Tango//Whyred