Dagene går i surr og jeg er dagvill, ukene suser forbi og akkurat nå har jeg ingenting på agendaen, jeg bare eksisterer.
Rutinene om man kan kalle dem det er de samme hver eneste dag og det eneste jeg fokuserer på er og komme meg ovenpå etter vaksinen, energien min er fullstendig borte men de to siste dagene har jeg merket at den er på vei tilbake.
En del av rutinen er kaffekoppen foran meg med tv’en i bakgrunnen, sittende i sofaen med dataen på fanget, dette burde være rutinen for morgenen men den varer faktisk helt til min kjære kommer ifra jobb og jeg sitter med samme dårlige samvittigheten over og ikke ha gjort noe utav dagen hver dag.
Jeg vil ikke påstå at jeg isolerer meg men det er nesten slik, jeg er inni hula mi her jeg er trygg, tørr ifra regnet ute og ingen mennesker rundt meg, det er dette jeg gjør hver gang noe er i gjære.
Ellers er jeg den som setter igang prosjekter etter prosjekter, jeg er ei jente med “tak i” og får faktisk masse utav dagene mine, helt uplanlagt og uanstrengt men i disse periodene så finnes det ingen tiltakslyst i meg og jeg har blitt ganske så god på og kjenne kroppen og i hvilken fase jeg selv er i. Det er i disse periodene jeg må dra meg selv i nakken for og få gjort noe og den eneste måten og faktisk komme utav en dårlig sirkel på er akkurat dette.
Jeg satser på at det blir bedre jo flere dager man teller ned.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
