Are you kidding whit me tonight? 😳

Er det helt seriøst eller er dette bare en spøk? 😁

Over en million sidevisninger på denne lille bloggen jeg startet bare for og fortelle historien min? 😳

 

Min historie er overhode ikke unik, man finner faktisk slike historier overalt om man leter men jeg har tatt ett utradisjonelt valg spesielt med tanke på at jeg kommer ifra bygde-Norge. 😁 Her skal man slettes ikke snakke for høyt eller ta noe særlig plass, man skal være helt A-4 for og ikke få sladderen til og gå av skaftet, jeg husker faktisk en gang jeg besøkte en venn på fiskebåten han var på….. …… 

Ryktet ble: “Monica hadde gangbang med hele mannskapet”, jeg hadde da solgt kroppen min til fiskere! 😳

 

Mest hysterisk var det den helgen jeg bestemte meg for og bli hjemme og bare ta det helt fullstendig med ro! for første gang på veldig veldig lenge tok jeg en kveld hjemme uten noen form for rus! en sensasjon! 😁

 

Mandagen kom og ryktet likeså, jeg hadde blitt med på nach sammen med en gjeng mannfolk og virkelig vist hva jeg var laga av i sengehalmen med hele gjengen! det var den frihelga hjemme… 😳

 

Jeg kan si det såpass at på ungdomskolen var jeg gravid og tok abort 5 ganger som jeg kunne telle, jeg tok båten til Bergen en gang på ungdomskolen og ryktene om aborten gikk furore i bygda mi. Jeg var bare gravid da jeg gikk utav ungdomskolen og jenta er snart 18år. 😃

 

 

 

 

 

 

Da jeg valgte og forsøke og bli rusfri, og da sier jeg forsøke fordi jeg ikke ANTE om jeg ville klare det denne gangen, for prøvd har jeg virkelig før…. Da jeg tok valget måtte jeg også velge hvordan jeg ville forholde meg til fortiden i rusen, på bygda der alle kjenner alle. Jeg tenkte med gru på og prøve og smyge meg innigjen i ett samfunn som allerede visste ALT om meg og mange ting jeg ikke en gang visste selv. Det er nemlig slik her at om man ikke helt vet hva man styrer med selv, så kan man faktisk spørre naboen, for han vet! 😂

 

Hvordan i huleste heiteste klarer man dette? 😬

Friskt i minnet hadde jeg den gangen jeg satt her aleine en søndags morgen og tømte hjertet mitt på en blogg, for veldig mange år siden tok jeg ett valg jeg ikke fatter at jeg våget og ta! det samme valget som jeg i 2020 tok en gang til. Jeg lempet hele lasten min om hvordan livet faktisk hadde vært med mobbingen på barne og ungdomskolen her i bygda vår! på en blogg ALLE kunne lese! 😳

 

Dette innlegget ble lest MANGE ganger! og når jeg bikka over 3000 lesere kom panikken! 😳 jeg hadde “gått imot” bygda mi, rusmisbrukeren Monica Vederhus Krabbestig, hun mennesker gikk på den andre siden av gata for og unngå, eller såg stygt på når dem passerte meg på gata. Hun med det utsvevende livet som bare hadde valgt og være jævlig i fylla. Hun hadde fortalt hele historien og alt som lå bak den dårlige oppførselen og rusen. 

 

Plutselig ble jeg SETT, plutselig ble JEG hørt! 

Den sosiale angsten tok omtrent livet av meg når jeg gikk på gata men idet menneskene rundt meg startet og kontakte meg og si positive ord ble lagene med skam og panikk borte, lag for lag skrellet av meg og en stolthet jeg ikke forstod begynte smått og sen og komme frem….. En stolthet over å ha stått frem med en mobbehistorie og en historie om min vei inni rusen, min historie om hvordan jeg kunne la rusen ta overhånd og gjøre at jeg mistet barna mine. ❤️

Mennesker kom med blomster til meg og med tårer i øynene, dem fortalte meg om at visst dem hadde visst, så hadde dem brutt inn og gjort noe…. 

Jeg var ikke lenger den jenta som folk unngikk på gata, jeg ble derimot tatt imot med åpne armer for første gang i mitt liv. Dette var starten på min åpenhet for mange år siden men rusen tok meg igjen og denne gangen trengte jeg og finne motet igjen og denne gamle bloggen og reaksjonen minnet meg på at det faktisk er lov og prøve igjen, det har jeg ALDRI angret på! ❤️ 

 

Nå sitter jeg her imens min kjære lager mat og har tårene trillende nedover kinnene, jeg klarer ikke og holde tilbake og finner overhode ikke lenger noen grunn til og holde igjen, åpenheten har ført meg hit i dag der jeg ikke skammer meg over tårene lenger, jeg har vært sterk nok lenge nok… jeg er ett menneske, jeg er ikke min avhengighet eller sykdom, jeg er Monica Vederhus Krabbestig og jeg har tatt livet mitt tilbake med denne bloggen. 

 

 

Ps: Det første blogginnlegget mitt noensinne ble laget i 2015 på en blogg som jeg kalte deiligerjorden.blogg.no. Det ble ingenting utav denne siden jeg fortsatt var aktiv i rusen. Denne reddet livet mitt “litt” den gangen, så denne bloggen her er en oppgradering og definitivt en stor forbedret versjon. 😁

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share