Det siste halvåret har jeg fått en smak av å være «vanlig» eller «uten ADHD» om du vil. Jeg har fått fred i hodet mitt, klart og slappe av for første gang i mitt liv og sluppet dette «jaget» jeg alltid har levd med. Jeg har kuttet ut disse høye kravene til meg selv, jeg har klart å gå inni meg selv og tenke før jeg snakker og jeg har sikkert unngått mange konflikter. Jeg har vært vanlig, stabil og trygg.
Ja jeg har funnet meg selv på ett vis og har funnet ut hvem jeg er og hvordan jeg er uten min ADHD, sannheten er at jeg er grønn kjedelig! 😂 uten min ADHD så kan vi sitte tre mennesker sammen og to av oss kan være aktive i samtalen, jeg forblir den stille som føler at ingenting av det jeg har å si er viktig nok til å si høyt, imens uten medisiner er jeg like delaktig som de to andre.
Med medisiner er jeg flat, inaktiv og kjedelig. Med medisiner har jeg kunnet sitte her i sofaen en hel dag uten å gjøre noe som helst, uten å VILLE gjøre noe som helst, uten gale påfunn eller spontane turer. På grensen til depressiv faktisk.
Jeg har faktisk ikke tenkt en eneste kreativ tanke på ett halvt år og de tre siste dagene nå har jeg boblet over med ideer og ting jeg har lyst å gjøre, det kreative i meg har vært dødt og først nå er jeg tilbake til den kreative Monica med massevis av ideer. Det er ekkelt og se hvor mye disse medisinene har påvirket meg.
Medisinene har gitt meg en pause, ett innblikk i hvordan det er å være uten ADHD, det har gitt massevis av positive ting men nå skal jeg altså lære meg å leve med denne diagnosen uten medisinsk hjelp, jeg skal prøve å gjøre alt jeg kan for å få ett bra liv, ett fredelig og rolig liv med hyperaktivitet og trenger faktisk å sette meg skikkelig inni dette helt nye som har blitt kastet inni livet mitt.❤️
Det jeg har lært ifra denne perioden med utprøving av medisiner er at jeg helt klart er ett bedre og mer spennende menneske med ADHD en uten, at denne diagnosen faktisk gir så vanvittig mange bra egenskaper og om man klarer å plassere disse, bruke dem til sin egen fordel så kan faktisk ADHD være bare bra! jeg kjenner at jeg elsker min ADHD nå når jeg har sett hvordan jeg er uten, uten kreativiteten! uten spontaniteten og alle disse tingene som gjør meg til meg….❤️
Jeg innser nå hvor usosial, kjedelig og ukreativ jeg har vært og fikk en åpenbaring i dag når ideene bare poppet ut av meg, ideer og en kreativitet jeg har vært uten ett halvt år nå og jeg kjenner at min kreativitet kommer av at jeg har ADHD og jeg elsker det. Greit nok, det er faktisk ganske så slitsomt å være på 5 forskjellige steder i sitt eget hode, å zoome ut i samtaler og ikke være tilstede, å være “svidd i hodet” på dager der man har strekt strikken litt for langt, men fy flate så mye energi! så mye positivitet og glede det gir.❤️
Hurra for ADHD, DET hadde jeg aldri trodd jeg ville ende opp med å si! 😁
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
