Først vil jeg si at jeg ikke skriver dette for å få oppmerksomhet, ei heller ikke for at noen skal syns synd på meg…❤️

 

Jeg skriver dette fordi jeg trenger det, jeg trenger det for å ikke føle meg som offeret lenger, jeg skriver det for å legge igjen skamma jeg føler. Mest av alt skamma over å ha mistet min beste venn for så å oppleve akkurat det samme som henne, av samme person. 💔

 

 

 

Jeg ble voldtatt mens jeg sov av det jeg trodde var min beste venn.

Jeg våknet, stivnet og skrek av full hals.

Jeg har opplevd voldtekt flere ganger men aldri blitt rammet på samme måte.

Jeg har aldri fortalt andre en mine aller nærmeste dette, jeg har tiet dette ihjel i mange år.

Han som utførte voldtekten har voldtatt flere, mange flere. 

Også min beste venn, som jeg mistet etter at hun ble voldtatt av han, bare 15år.

Hun kuttet kontakten med meg og jeg forstår henne, nå. 

Å bli voldtatt av en gammel mann, at det ikke er ditt valg, å bli tatt ifra den bestemmelsen over egen kropp.

At mange har fortalt deg om hvordan ett menneske er, få beviset slengt i deg, våkne til stønnene, hvor skitten man føler seg etterpå.

 

 

 

(Pause i skriving)

 

 

Jeg husker at jeg sovnet fullt påkledd full som en ape og våknet naken og det eneste jeg klarte å gjøre var å komme meg utav den ekle senga, rive på meg noen klær jeg fant og springe.

 

Panikken i meg når jeg ikke fant skoa mine og panikken jeg kjente når jeg sprang derifra uten sko på vinteren.

Jeg sprang så fort jeg kunne, igjennom mange gater. Hjem til tryggheten. Pulsen raste, adrenalinet pumpet i kroppen, på ren refleks sprang jeg så fort jeg klarte og enset ikke sårene under føttene, at jeg skar opp hele fotsålene, jeg brydde meg ikke. 

 

De eneste som fikk vite om dette var mammaen min som var hjemme og en venn som var i leiligheten min når jeg kom hjem.

 

(Pause i skriving)

 

 

Grunnen til at jeg aldri har snakket om dette er fordi han som utførte dette har brukt mange år på og fortelle meg at dette aldri har skjedd, at han aldri har gjort dette.

Nå vet jeg sannheten, at jeg ikke bare roter i mitt eget hode, at jeg vet.

Kommentarer som “det er ingen som vil tru på ei hore som deg”, “Ingen tar ei narkohore som deg på alvor”, “Du e ingenting, alle veit ken du e”, “du vil aldri bli noke, ingen vil tru på deg”. 

Nå vet jeg at jeg bare har blitt manipulert, at han har komt inni skallen min.

 

 

Det hele denne opplevelsen har vist meg er hvor mye jeg mista den gangen jeg sa en kjempeteit kommentar i fylla om at jenta, bestevennen min, hun som var mitt alt kansje hadde funnet på dette, at hun kansje ble for full og angra seg etterpå.

Jeg skulle aldri vært så dum!..Aldri vær så dum å uttal deg om ting du ikke vet noe om.

 

 

 

(Pause i skrivingen) 

 

Det verste med det hele er at jeg begynte å tvile på meg selv, jeg tenkte igjennom hele opplevelsen på repeat i mitt eget hode en million ganger, var det noe jeg gjor feil? jeg skulle jo aldri spurt han om jeg kunne lånt senga hans, det var jo ingen som ville tro på meg, jeg hadde jo anmeldt en voldtekt før og ikke blitt trodd. Jeg var bare en alkoholiker og narkoman…

Ingen tror på det. Han hadde det jeg var avhengig av, jeg dro tilbake.

💔

Til dere der ute som sitter i en situasjon der du setter spørsmålstegn ved deg selv, du er aldri grunnen til at noe slikt skjer. Det var ingenting du kunne gjort anderledes.

Søk støtte i politiet, om man ikke anmelder så kan man iallefall hindre at det skjer med noen andre. Finn noen du stoler på, åpn opp og ikke sitt aleine, det er så mange der ute som har opplevd lignende men det er ingen som snakker om det.

Vi trenger å snakke om det.❤️

 

Til Du, du som va bestevennen min.

❤️

Eg forstår, eg trur deg og eg veit det ikkje betyr noke som helst. Eg vil ikkje ha deg tilbake, eg vil at du leve livet for alt det e verdt, eg unna deg og oppleve alt i verden. Eg unna deg fred, eg unna ikkje en venn som meg som kunne komme med en so lite gjennomtenkt kommentar, og det e faktisk ikke vits å skylde på fylla.

Takk for vennskapet, takk for samtalane og sorry for at eg ikkje klarte å passe på deg, at dette skjedde, at eg tvilte på deg, at eg mista deg. Det e en av dei tinga eg angra på i livet. Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt. 

 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share