Jeg har lagt meg til en dårlig uvane, en uvane som gjør at jeg blir liggende våken mange timer i sengen for å få sove om natten og det på tross av at jeg legger meg når jeg er veldig trøtt! Jeg blir gjerne liggende helt til 4-5 på natta og vri meg og det er kansje ikke så rart når jeg står opp kl12 på dagen! Slik har det blitt når man ikke har noe å gå til om dagene, og det er en vane jeg virkelig ikke setter pris på. Det er om natten alle tankene får lov å springe løpsk i hodet, og det gjør det ikke akkurat lettere å sovne heller, og det baller bare på seg. Jeg er aldri aleine på dagtid, men om natten føler jeg meg plutselig helt aleine og angsten får lov å slippe inn. Det er når man er aleine man virkelig får satt seg på prøve, det er da redselen kommer, og min redsel er i bunn og grunn å drite på draget også denne gangen.. min rasjonelle side vet det ikke vil skje, at jeg denne gangen er bestemt og at ingenting kan forandre dette foruten meg selv. Det er når man er alene man er mest sårbar for dårlige tanker og tankene går tilbake til da jeg hadde barna og angeren kommer, på dagtid klarer jeg å holde disse tankene på avstand men om natten er det som noe skjer, og tanker jeg ellers skubber bort kommer for fullt og av og til ligger jeg lamslått av angst i sengen. Heldigvis kan jeg gjøre noe med denne døgnrytmen så jeg slipper dette, men jeg innser også at jeg har ett kapittel i livet jeg bare har unngått i denne prosessen, det har rett og slett vært for vondt å gå innpå for meg, men nå må det tas tak i 🙂 jeg trenger å få snakket ut om hva som skjedde den gangen da narkotika plutselig var viktigere enn noe annet. På tross av hvor vanskelig og sårt det er, er det tydeligvis mange ting som ligger i denne perioden som også preger meg den dag i dag. Det er 12år siden, men gjør like forbanna vondt den dag i dag.
Det er Torsdag og jeg skulle egentlig på lang reise i dag, men det ble avlyst og her sitter jeg 🙂 jeg har begynt å komme litt igang og er ikke like alvorlig angrepet av denne mangelen på tiltak som jeg var før. I går vasket jeg og ryddet kjøkken og stue og sullet rundt her som den gressenken jeg er når min kjære er på jobb 🙂 jeg håper det er noe som varer, og at jeg kan se frem til å klare å gjøre mer av disse tingene som bare har blitt med planen. Jeg kjenner jeg blir rastløs og skuffet over meg selv når den listen over ting jeg skulle ha gjort blir for lang, og det er skammelig at jeg ikke klarer å fullføre ting når jeg har hele dagene!. I dag regner det også, og været er ikke noe å skryte av, men vi skal nok få fullt utbytte av også denne dagen <3 
0 kommentarer
