Dette innlegget skriver jeg ikke for at andre skal synes synd på meg, eller for oppmerksomheten sin del overhode, det er rett og slett for å sortere for meg selv, for ikke bare har jeg vært igjennom en stor omveltning ved å kutte rusen min, men jeg har også gått ifra å være dødssyk til å bli frisk, men bivirkningene og tingene jeg har gått igjennom anbefaler jeg virkelig ikke videre, og på mange måter blir dette ett innlegg for å advare andre mot bruk av steorider! 

Jeg har alltid vært syltynn, og på randen til sykelig tynn hele livet, og uansett hva jeg har spist, har jeg aldri lagt på meg, og heller tvert imot slitt for å komme meg opp til 60kg. Jeg husker da jeg ble sammen med min kjære i fjor i Mai og bestemte meg for å legge på meg, etter 2 år med sammenhengende drikking. Jeg var da 54kg, og drømmen var å nå 60, og jeg brukte alvorlig lang tid på å nå målet, men klarte det til slutt. Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser hele livet, og vekten har vært noe jeg har kunnet kontrollert, og lite visste jeg at jeg en dag ville måtte gå på medisiner for å redde mitt eget liv, og miste hele og fulle kontrollen over egen kropp, og det ville bli redningen min på spiseforstyrrelsene mine, som jeg har slitt med hele livet.

Jeg har en autoimmun sykdom der blodet mitt rett og slett dreper blodplatene, og dette gjør meg til en bløder, blodplatene mine som skulle være på 250 var helt nede i 16! Og jeg svevde mellom liv og død den dagen jeg falt ned trappen og knakk ryggen rett av. Jeg ble kraftig irritert på Haukeland sykehus da dem dro operasjonen ut i det lengste, og lot meg ligge i sengen stiv som en pinne, med smerter jeg aldri kunne forestille meg var mulig, og lite visste jeg at dem ikke kunne operere meg i fare for at jeg ville blø ihjel på operasjonsbordet. Jeg ble også irritert over at dem hele tiden overvåket meg, vekte meg og sjekket meg, og jeg forstod ikke den gangen at dem faktisk måtte det, da jeg bokstavelig talt lå der og kjempet for livet, uten å vite det selv. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne autoimmune sykdommen trodde dem først kom av livsstilen min, og at dette var grunnen til det kraftige fallet i blodplater, men i ettertid fant dem ut at dette ikke var grunnen alikevel, da blodplatene ikke steg på tross av kutt av rus, og behandlinger. Dem fant ut at jeg skulle prøve steorider, og dem satt meg på en kraftig kur på 70mg per døgn, og lite visste jeg hvordan tiden fremover ville bli. Dette er resultatet etter noen uker!

Disse steoridene ga meg bare kraftige bivirkninger, der jeg trodde ansiktet mitt fysisk skulle sprekke, jeg opplevde nattesvette fra helvetet, som stinket slik at jeg selv omtrent kastet opp hver gang jeg våknet, med sengen fullstendig våt, og alle kroppslige funksjoner var helt utav stillet. Det er som å gå på speed hele døgnet, uten nedturen, og jeg fikk gjort umenneskelig mye! Jeg sprang igjennom gata i Februar med knekt rygg, og tok meg helt ut ifra første dag på disse pillene, noe jeg tror jeg får igjen for nå!

8 mnd har det tatt meg, og først nå starter vekten å gå nedover, og i dag er jeg 79kg! Jeg har altså lagt på meg 26kg på en knapp mnd, og har slitt i 8mnd før vekten starter å gå nedover igjen. Og legene bedyret den gangen jeg startet på denne medisinen ifra helvete at vekten kom til å rase nedover igjen rett etter at jeg kuttet medisinene. Jeg har gått igjennom ett helvete på grunn av disse medisinene, og jeg er svak ifra før, jeg har en rygg som verker, så 26kg ekstra på en kropp som er vant med å være liten og petit, er tungt uansett hvordan man snur og vender på det. 

Aldri trodde jeg at jeg ville sitte her og syte over min egen kropp og vekten min, men på bildene ser dere den nakne sannheten, og jeg tror de fleste kan forstå at så store momentante forandringer på kroppen kan gå innover den sterkeste, og for meg var dette bare en morsom greie i begynnelsen, når ansiktet este ut og jeg mistet fullstendig kontrollen over kroppen min. For meg var dette en pause, der jeg likegodt kunne spise akkurat hva jeg ville, gjøre akkurat hva jeg ville, og ikke behøve og trene lenger, men etterhvert så begynte jeg og kjenne at huden strekte seg, og at jeg fikk fysisk vondter overalt. Det var rett og slett ikke moro lenger, og det tenker jeg de fleste kan forstå 🙂

HELDIGVIS hadde jeg en lege som fulgte meg tett opp, og som såg galskapen før det ble for ille, og derfor føler jeg meg så trygg på henne! Hun forandrer behandling etterhvert som vi går turen, og hun ser og vurderer underveis, hun har vist meg at hun vil mitt beste, og jeg er faktisk glad i legen min på ekte. Hun reddet mitt liv den dagen hun fortalte meg at om jeg begynte å drikke igjen, så ville jeg dø, og bare en så liten ubetydelig kommentar, endret hele livet mitt. Hun har sklidd rett inni hjertet mitt, og jeg stoler 100% på denne dama! Hun har fått meg frisk, hun har reddet livet mitt, og nå er hun legen til pappaen min. Hun ble litt sjokka da jeg ble med han sist, for hun visste ikke vi kjente hverandre, men det ble ett positivt gjensyn som alltid.

Etter at vi kuttet steoridebehandlingen tok jeg 4 kurer med noe dem gir mennesker med kreft. Det er mer effektivt en cellegiften, og hos mennesker med kreft gir dem denne kuren, i tillegg til en annen type. 4 ganger reiste jeg inn og tok denne behandlingen, og blodplatene mine steg igjen! Jeg målte resultatene av alle blodprøvene flere ganger i uka, og var mer på legekontoret og sykehuset enn hjemme en periode. Vi tok det faktisk så langt at vi lot det gå sport i det, og veddet om blodplatene mine, hehe. 

Jeg føler slik en glede over å være frisk, oppegående og at jeg klarer meg selv! Det er så gledelig for meg å kunne dele i dag at jeg er under 80kg! Hele 8 mnd etterpå har vekten begynt å gå ned, og hver gang noen kommenterer det, så blir jeg så glad. Ikke fordi jeg er så opptatt av akkurat dette, men det er ett tegn på at kroppen min har begynt å bli frisk, at den endelig har oppdaget at jeg er ferdig med denne behandlingen ifra helvetet, og at den kan gå tilbake til normalen igjen. Jeg følte meg så ille den gang, men nå er jeg sterkere enn noengang. Endelig kan jeg dele dette!

Det har vært en så lang reise for å bli frisk, og for å slippe å gå og bekymre seg for indre blødninger, for de ytre blødningene er greit å leve med, dem er enkle og oppdage og stoppe, men om jeg hadde fått en liten blødning innvendig i denne perioden, hadde det vært lite dem kunne gjort. Jeg har mang en gang fått beskjed om at det er ett under at jeg klarer meg, at jeg kan gå ut og på tur, at jeg kan leve livet mitt så fritt som jeg kan, og jeg må slutte å henge meg oppi alle disse tingene jeg nå ikke lenger klarer å gjøre. Jeg har verden for mine føtter, og er så heldig som har fått blitt frisk, når utgangspunktet mitt var så forferdelig dårlig. Ikke bare har jeg kuttet rusen, jeg har gått igjennom en kraftig omveltning fysisk, det ser jo dere her, og jeg håper dere nå forstår litt bedre hvordan det har vært å være meg, de gangene jeg klager litt ekstra over kroppen som har vært i full forandring på måter jeg ikke setter helt pris på!

Vær fornøgd med den du er, for det kunne vært så mye værre!