God kveld kjære leser!

Etter jobb handlet vi inn mat til både kjøl og frys her, mannen min har nemlig vært hjemme i dag og tømt fryseren og vasket og ordnet! skikkelig luksus for meg som pleier og være den som steller her hjemme. Utrolig deilig at rollene er snudd litt!

Jeg skal være ærlig og si at jeg faktisk har det best på de dagene der jeg jobber, der jeg har noe å gå til ifra 07.45-15.15 og der rutiner og faste planer gjelder! akkurat nå når det revner litt på privaten kjenner jeg at det er ekstra deilig å drukne seg litt på jobb og fokusere på andre ting en konflikter og drama her hjemme.

Nå skal sant sies at det er svært lite dramatikk i leiligheten her oss imellom men intrigene, løgnene og drittslengingen finnes i mange andre ledd og vi er nok ekstra uheldige på mange måter når det kommer til relasjoner og utfordringer videre.

Vi er rett og slett mellom barken og veden som vi sier her jeg bor, vi er pårørende og ekstremt tett opp til mennesker som sliter med det samme som vi har slitt med. På mange måter står vi i den verste situasjonen vi kunne satt i, som rusavhengige selv.

De siste dagene har jeg tenkt mye på respekt og hvordan jeg har blitt behandlet i alle år, jeg tenker at når jeg snur hele livet mitt fullstendig opp ned, får meg jobb, slutter å ruse meg, får en ordnet økonomi og holder alle avtaler og er tilregnelig så fortjener jeg faktisk ikke å bli behandlet som jeg ble behandlet før.

Jeg har startet å kreve en viss mengde respekt i møte med andre mennesker, jeg krever litt å bli behandlet som det mennesket jeg er i dag.

Jeg er selvsagt også opptatt av å selv møte alle mennesker med respekt og omtanke, jeg setter selv høyt å være ett medmenneske for alle jeg møter og det hadde faktisk aldri falt meg inn en gang å møte ett menneske med stygge ord.

Det er noen grunnleggende verdier som har blomstret i meg siden den dagen jeg valgte å snu ryggen til rusen og livet jeg levde før. En totalforandring også i oppførsel og måten å være på, i møte med andre mennesker. 

Det handler om hvordan vi behandler hverandre, spesielt i en familie.

Det må være på plass, ellers er man faktisk ikke en familie i det hele tatt.

De siste dagene har vært tøffe, en nær venn har gått bort, jeg har prøvd å sjonglere jobb, hundepass, tømming av huset og flere store bursdagsfeiringer, jeg har liksom hatt nok ifra før og dette bare var toppen på kransekaka, den lille dråpen som fikk begeret til å renne over men jeg klarte å forholde meg voksen og fattet.

Jeg har også tenkt en del på om jeg overreagerer? om jeg bare er sårbar ifra før men jeg tenker at ingen hadde akseptert å bli kalt stygge navn, gjentatte ganger blitt nedjustert på IQ-skalaen i tillegg til at dette bare er ett mønster som skjer gang på gang på gang… Over mange mange år.

Skal ett menneske bare ta imot? eller er det faktisk på tide og bare dra det opp med rota og ta tak i problemet og faktisk sette ned foten for første gang i sitt liv?

Jeg tenker å aldri mer akseptere, aldri mer ta imot nedsettende ord som jeg ikke fortjener. Jeg tenker å kreve å bli behandlet med respekt ellers forsvinner jeg og kommer aldri tilbake.

Jeg har innsett at dette overhode ikke er normalt, og tenker faktisk ikke å være ett offer lenger.

Nå tenker jeg å nyte resten av kvelden i dette fine livet vi har bygd oss opp ifra ingenting ifra! vi hadde ingenting som tilsa at vi noensinne ville klare oss, vi hadde overhode INGEN forutsetninger til å klare dette, og det tenker jeg å tenke på hver eneste gang tankene vandrer og stemmene i hodet har blitt manipulerte til å si at jeg ikke duger.

Vi hadde på ekte ALLE odds imot oss da vi tok det viktigste og vanskeligste valget vi noen gang har tatt og må ta så lenge vi lever.

Jeg har klart det! uten hjelp ifra noen som helst, ren og skjær viljestyrke og fordi jeg nekter å ende opp som ett bittert menneske som bare har ondskap i hjertet sitt.

Takk for at negativiteten deres gjør meg sterkere.

Og takk til deg kjære leser som orker å lese alle tankene mine som spinner rundt. Ha en nydelig tirsdagskveld, snart er det påske!

Jeg gleder meg helt vanvittig til å pakke bilen og bare reise! NÅ trenger vi ferie. 

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share