God kveld kjære lesere!❤️
Dette her har bare vært en tullete dag der jeg har følt meg energiløs og lite inspirert til og gjøre noe som helst😞
Dagen startet med ett møte på Nav der vi diskuterte fremtiden min, det har lenge vært snakk om uføretrygd og i dag kom vi frem til at 50% uføre er den beste løsningen.
Jeg kommer ikke til å klare å stå i 100% arbeid, med en knekt rygg og masse smerter, PTSD som ødelegger nettene mine og helsa mi generelt er det ikke realistisk å se for seg ett langt arbeidsliv om jeg ikke tar noen grep nå.
Det sitter helt sinnsykt langt inne!😞
Jeg prøver å presse meg til å ikke tenke at dette er å gi opp, og at det ikke er ett livslangt valg jeg nå tar. Om jeg om noen år finner ut at situasjonen er annerledes kan jeg gjøre endringer på dagen. Jeg har brukt 3år på og prøve meg ut i arbeidslivet og jeg elsker jobben min over alt på denne jord! jeg kan IKKE se for meg ett liv uten arbeid, men jeg føler at dette valget gjør at jeg kan stå i arbeidslivet i mange år fremover. ❤️
Jeg er ikke typen som gir meg, jeg jobber gjerne 150% og blir sittende og gråte av smerter etterpå men jeg gir aldri opp 🤭
Jeg har en egenskap som egentlig bare går utover meg selv og er sta som faen.😁
Bare historien om meg og støvesugeren viser at det ikke er motet det mangler av!😂 da jeg satt her på gulvet og støvesugde rundt meg fordi jeg ikke klarte å stå og gjøre det, støvesugd gulv ble det men til hvilken pris? og hvorfor følte jeg at jeg absolutt måtte? nyoperert og overhode ikke i stand til og se mine egne begrensninger.🤭
Jeg tror det var for å bevise meg selv at jeg klarte det, men jeg tror også at jeg må gi slipp litt på denne tanken på grunn av helsetilstanden min og at jeg faktisk har vært i en alvorlig ulykke som sikkert vil prege meg resten av livet.
Vi får se hva som skjer fremover, jeg skal prøve å riste av meg disse tankene på for eller imot for nå er valget tatt, det første steget i det minste.
Nå har jeg tatt meg en lang og varm dusj og sitter inntulla i badekåpa og ser Dr.Phil🤭
Det eneste jeg nå ønsker meg i hele verden er en eneste natt med skikkelig søvn, for en til dag som dette vet jeg ikke om jeg makter.🤞
Ha en strålende kveld ❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre ❤️
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du gir ikke opp for lett da, etter bare et par år i arbeidslivet? Du har masse energi og trives i jobben.
Jo altså tankene mine går frem og tilbake men etter tre år med halv inntekt så må jeg nå gjøre noe. En uføre er heller ikke livslang, så om jeg en dag tenker at jeg kan jobbe mer så er det ingenting som stopper meg.