Våknet klokka 3 i natt også, men fant fort ut at det bare var å legge seg igjen, for denne helgen må jeg være uthvilt til! etter jobb for sebben min så setter vi oss i bilen og kjører langt bort, langt bort ifra hverdagen her hjemme, og pliktene får bare kalle så mye dem orker!
Jeg kjenner meg utslitt av å ikke gjøre noe, og det er ett tydelig tegn for meg på at jeg har tatt vann over hodet, og trenger en pause, så det gjør vi altså. jeg har ikke hatt så mye å gjøre rent praktisk denne uka, men pappas helse har gått innpå meg mer en jeg trodde det ville. Usikkerheten er noe jeg ikke kan fordra, og den suger alt liv utav meg, jeg takler fint det meste, men når det kommer til å ikke vite, så blir jeg fullstendig satt ut.
Man kan ikke styre verden, og hele tiden kommer det ting imot oss vi ikke hadde regnet med, det kan lett bli for mye, men om man kjenner seg selv godt nok så lærer man seg teknikker til å takle denne rusfrie hverdagen!
Når det kommer til tilliten min til andre mennesker, så har den alltid vært tynnslitt, og jeg har jobbet så alvorlig hardt for å vinne denne tilbake, etter historien min å dømme så forstår dere sikkert hvorfor tilliten er noe jeg sliter med. Jeg har hele livet godtatt alt som har skjedd imot meg, jeg har aldri tatt igjen, eller satt grenser for meg selv, men som rusfri så føler jeg at jeg har rett til å sette disse. Det handler ikke om at jeg er selvopptatt, høy på meg selv eller føler meg bedre en noen andre, men jeg må det for å holde meg rusfri og frisk, og har satt en grense for meg selv der jeg ikke blir skadet, eller knust om noen bryter tilliten. Når tilliten blir brutt så er det rett ut, og jeg klarer ikke å hente igjen ødelagt tillit, fordi den er tynnslitt ifra før.
Jeg satser på at jeg fremover kan satse på disse ekte vennskapene jeg har i livet mitt, og som har blitt så sterke etter at jeg kuttet rusen, man trenger hverandre, og jeg har funnet min flokk <3 
