I dag ble jeg dratt utav senga fryktelig tidlig for å kjøre Sebastian på jobb 😩 jeg er helt sikker på at jeg kunne ligget der i mange timer til om ikke. Trøtt i trynet har jeg sittet her i flere timer og syns synd på meg selv😂
Eksamensoppgavene har blitt en del av meg, altså bokstavelig talt! 😳 jeg har det med hvor en jeg går og tanken på at dette vil vedvare helt til november får meg egentlig lyst til og kaste opp. Jeg prøver å gjøre litt og litt men hver eneste gang jeg setter meg ned og skriver så føler jeg at alt blir feil. Håpet er at studiegrupper skal hjelpe litt på veien 🤞 at etter at vi har snakket om oppgavene på eksamen sammen vil noe klikke på plass i hodet, jeg håper virkelig at jeg snart føler at jeg mestrer dette nye fenomenet.🤞
I dag skal jeg i alle fall prøve å sette meg ned og systematisere dette, få en viss kontroll og prøve å komme i gang, trøtt som jeg er så må jeg bare hoppe i det.🤭
Seinere i dag skal jeg også hjelpe til med rydding av lokalet der loppemarkedet er, Pass it on har tatt over etter Turid og mye skal gjøres før vi åpner dørene igjen.❤️
Altså! en helt vanlig hverdag der helt vanlige ting skjer, det er flest av slike dager.😁
Når det kommer til bloggen vet jeg ikke hvordan fremtiden ser ut, dette er noe jeg vil bruke tid på og ikke ta forhastede beslutninger. Denne bloggen har blitt så viktig for meg men den vil se annerledes ut en den har gjort til nå, jeg må justere bloggingen og tilpasse den det nye livet som er ekstremt hektisk! ❤️
Bloggen har vært en vesentlig del av dagene mine men nå har jeg fylt opp livet med så mange andre ting og prioriteringer må til. Den vil ikke bli oppdatert mange ganger for dagen og jeg innser at det har tatt litt av, selv til meg og være.🤭
Ønsker dere en fin dag, så blogges vi ❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og lg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
“Jeg innser at det har tatt liv av, selv til meg å være”. skriver du. Selvinnsikt og selvironi er viktige egenskaper, og det har du. 😉
Jeg mener jeg har nevnt en gang, at jeg introduserte bloggen din til ei jente som har vært omtrent på samme “reise” som deg. Hun nynner ofte på visen til Ole Paus i dag. Tittelen på den vakre visen er “Ingen ting å være redd for” For noen år siden var Ole Paus med Flyktninghjelpen på feltarbeid til Nord Irak i den anledning relanserte han denne visen fra 1973, som han framførte på Christiania Teater. Han åpnet med å si følgende ord. “Jeg har sett at det nytter. Jeg vet at det er håp. Og det eneste vi har er hverandre”,
Den siste setningen er til deg. 😉
Bien, jeg tror ikke at du kan forstå hvor mye kommentaren din betydde for meg akkurat nå 🫶
At noen viser meg omtanke og ser meg er noe jeg aldri før har vært vant med, det er også noe bloggen har gitt meg både i form av selvtillit og tanken om at også jeg er verdig til og ytre meg.
At denne bloggen betyr noe for noen der ute er det som har holdt meg igjen i fire år ❤️ det betyr alt for meg og var hele meningen bak den 🌹
Tusen takk Bien for at du lyste opp tilværelsen min akkurat nå ❤️
Det er bra..det fortjener du.. en “liten” korrigering. Skal så klart stå.. tatt litt av.. ikke tatt liv av.. 😉
Jeg skjønte den 🤭