Da jeg bestemte meg for og ta en liten blogg-pause ante jeg ikke hvordan livet ville være uten, jeg har blogget så lenge jeg kan huske og det har skjedd så mye siden jeg startet denne bloggen. Ja jeg vil si at jeg var spent på om å kutte ut bloggingen ville gjøre meg deprimert, trist og lei. Jeg har funnet ut at uten bloggen så er jeg fortsatt Monica og at uten bloggen så har jeg faktisk ett fullverdig og godt liv, jeg sier ikke at livet er bedre uten, langt derifra men nå vet jeg at om jeg slutter og blogge så har jeg fortsatt meg selv og mitt, det skremmer meg ikke lenger denne tanken på livet uten bloggen, det har blitt en viktig lærdom.

❤️

Fremover vil det bli mye reising og jeg har mye på tapeten, jeg har lagt planer helt til neste år og mye vil skje i livene våres, jeg ønsker at bloggen skal være noe lystbetont, noe jeg gleder meg til og sette meg ned med og jeg ønsker og få tilbake denne gleden bloggen en gang ga meg, dessverre har noen klart og ta ifra meg dette men jeg er helt sikker på at jeg nok en gang klarer og finne tilbake, som alltid.

❤️

Uten bloggen har kreativiteten min blomstret, jeg har tenkt tanker rundt og skape en bok, jeg har satt meg ned og startet på ett foredrag og har hjulpet mange i tunge kamper, jeg tror at livet videre vil handle om langt mer en bare denne lille bloggen, jeg ønsker og skape mer.

❤️

I helgen skal vi på årets begivenhet! vi skal på A-dagane som Rusettervernet arrangerer og jeg har gått med sommerfugler i magen hele denne uka, og at det endelig er fredag og avreisedag gleder meg mer en noe har gledet på lang tid! bare det og treffe så mange mennesker som jeg er så glad i, bare det å vite at man får dette påfyllet man så sårt trenger akkurat nå, bare det å vite at man snart er omringet med mennesker som forstår på ekte!  Jeg gleder meg langt inni sjela til akkurat denne helga.

❤️

En ting om meg selv som jeg ikke har fortalt noen om før nå, da jeg var liten var jeg vant med og bli skuffet, jeg husker alle gangene jeg pakket sakene mine og var klar til avreise for så og snu av ulike grunner. Jeg bestemte meg allerede den gangen at jeg skulle utsette pakkingen og gleden helt til siste minutt, jeg var rett og slett så lei av skuffelsene at jeg lærte meg og beskytte meg selv, dette vernet har jeg tatt med meg i det voksne liv, noe som resulterer i at jeg pakker altfor seint, jeg utsetter gleden helt til siste minutt når jeg vet at jeg er i bilen og på vei. En underlig måte og verne meg selv  som jeg lærte meg allerede som barn, en ting som er vanskelig og si høyt.

❤️

Jeg ønsker dere alle en fantastisk start på helga! dere er grunnen til at jeg makter og gjøre dette her, uten dere hadde jeg bare latt være og dele, gått tilbake til og fokusere bare på mitt eget liv og risikert og ikke fått hjulpet noen. Stor klem til dere unike lesere

❤️

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen? sjekk ut nedenfor! 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken: https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share