Hadde jeg kuttet bloggen helt ut på dagen hadde jeg gjort det på en langt mer høytidelig måte en å bare poste ett innlegg om at denne epoken er over.
Såpass mye respekt har jeg for dere som leser denne bloggen.
❤️
Jeg er inni en fase i livet der jeg vurderer alt jeg har gjort og hvor jeg ønsker meg, hvilke mål jeg har satt meg og hvilke resultater jeg ønsker, en helt ny fase som jeg ikke kjenner til og der jeg bare må føle meg frem og veie for og imot.
Denne bloggen har gitt meg så ufattelig mye, den har blitt min terapi i så stor grad at jeg ikke har trengt så mye hjelp utenifra, jeg har klart å stått i umenneskelige situasjoner og har brukt bloggen til og få alt ut, foran bokstavelig talt hele Norge.
❤️
Jeg har lagt på topp-listen i snart fire år, bare ved å være meg selv og dele uten filter.
Jeg har blitt kjent med meg selv igjen og har måttet kjenne på hva alt har gjort med meg.
Jeg kom ifra ingenting og nå har jeg alt. Jeg føler at jeg lever denne drømmen jeg drømte før men som jeg aldri i verden trodde jeg ville klare.
❤️
Akkurat nå kjenner jeg på savnet etter barna mine, det er lenge siden og jeg kjenner at mamma hjertet mitt bare knuser for hver eneste dag jeg må være uten dem. Dem er den forvunnede biten i livet, det er den biten som alltid vil mangle. Foruten om den er hele bildet komplett.
Jeg prøver å lære meg hvordan jeg skal leve med dette savnet og jeg føler at jeg ikke kan skrive om det fordi noen her inne angriper hver eneste gang.
I helga har jeg hatt en million tanker i hodet om hvor veien går videre, jeg har vurdert meg selv opp og i mente i det jeg kaller min trygge omgivelse. Det har bydd på mange usikkerheter over om jeg ønsker å være en del av ett miljø der man rakker ned på hverandre over lav sko eller ei. Jeg føler ikke lenger at jeg våger og dele åpent og ærlig fordi jeg alltid sitter med hjertet i halsen og venter på neste angrep, det skal faktisk ikke være slik.
❤️
Jeg begrenser meg på grunn av noen andre, det har jeg gjort nok i livet.
Når jeg sitter her for meg selv så sitter jeg og vurderer det jeg skriver, noe som aldri skjedde før når jeg kunne føle meg fri her inne. Når man sitter og vurderer sin egen tekst så blir alt feil, man lar være å poste innlegget i frykt.
Når jeg blar meg tilbake til starten ser jeg ei dame fullstendig uten filter og hjerterått ærlig, rakt frem slik det skal være. Nå ser jeg innlegg der jeg holder igjen og ikke våger og være sårbar.
❤️
Jeg skal ikke skylde på noen men det gjør noe med meg.
Når bildet av dette livet jeg bare kunne drømme om før er komplett, først da ser man hva som mangler. Livet mitt har vært ett puslespill med mange biter som har lagt i ei kasse der kaoset råder. Nå har alle bitene falt på plass og de manglende blir veldig tydelige.
Denne prosessen er livslang, å bli rusfri er enkelt og gjort på en måneds tid, å leve rusfritt og ta tilbake deg selv er en livslang prosess og det er da jobben starter.
❤️
Nå når jeg sitter her og skriver føler jeg for første gang på veldig lenge at jeg er oppriktig ærlig i innlegget mitt og skriver fritt uten å være redd for etterdønningene eller noen som plukker alt jeg skriver ifra hverandre slik at det skal passe inn til og hetses.
Jeg er virkelig ikke ett menneske som trives i dramatikken og spliden, jeg trives best når jeg kan fortelle åpent om hvordan det er å leve ett liv der du må plukke alt ifra hverandre, der du må lære deg å være sammen med andre mennesker igjen, der du må knuse ned alt du har trodd på og finne andre ting som motiverer deg fremover når du aller mest har lyst å gjemme deg under dyna og bli der.
❤️
Hva denne prosessen vil føre til aner jeg ikke men jeg har komt til ett punkt der jeg må vurdere alt jeg bruker tid til, hvor jeg legger fokuset mitt og hva som er viktig.
Bloggen har vært en del av livet mitt, en vesentlig ting jeg har gjort for meg selv i snart 4år og jeg kunne ønske at jeg kom meg tilbake til det punktet der den ga meg denne friheten til og fortelle uten å ha denne frykten i bakgrunnen som begrenser hva jeg våger og dele med dere.
❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Siterer Utøya overlevende Stine Renate Håheim “Om en person kan skape så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.” Dette kjærlighets budskapet ble spredt og sitert world wide etter Utøya.
I følge professor i retorikk, Kjell Lars Berge er dette en setning som som har vokst seg så stor ikke bare fordi den klinger fint og har poetisk kraft, men fordi den har noe allment etisk over seg og kan bli stående som en leveregel.
Så da gjentar jeg enda en gang. Fortsett å blogge du. Du er et forbilde for mange. 😉
❤️ Bien
Bare fortsett, uten filter.. Du hjelpe utrolig mange med din åpne ærlighet!
❤️❤️❤️❤️🍀🍀
❤️ Tusen takk, det er dere lesere som holder meg gående når det kommer til bloggen. Uten dere hadde den vært slettet for lengst.
Takk for kommentar Liv ❤️
Syns du gir svaret sjøl eg. Les alt du skreiv om ka bloggen har gjort for deg.
Alt du har tålt, stått i og kor du er, seier litt.
Da trur eg faktisk at du klarer å gå tilbake å vær ærlig og rett fram igjen. Å eg er sikker på at du takkler
“krypa” som slenger dritt eg. Bare hev deg over så blir det nok rolig til slutt.
Jæren 🌹
Takk for kommentar ❤️
Dette har pågått siden april i fjor da det hele startet og jeg har i lange perioder klart og unngå og la ting gå innover meg. Men etter så lang tid kan vel man kalle det mobbing når det blir så systematisk og ofte.
Jeg skal nok klare meg! Jeg skal finne tilbake til meg selv uten filter ❤️
Bloggen din trengs her på blogg.no, og du skal ikke tåle at noen river stykker det du skriver på bloggen din og hetser deg! Det er faktisk ikke greit 😢
Den jobben du har gjort er det de færreste som har klart, og det står det stor respekt av 🥰
Fortsett å blogge du, for du trengs i bloggverden ❤
Ønsker deg en superfin mandags ettermiddag, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Toril og kattene ❤️
Tusen takk for støtten, den betyr mer en du tror akkurat nå 🌹
Ha en nydelig tirsdag 🫶
Er det andre bloggere som gjør narr av deg? Jeg har sett noen trangsynte gjøre det før!
Hev deg over det, i såfall! Det er DIN blogg, og en til jeg leser fast 💕 og jeg er glad du skriver om deg selv, i stedet for å slenge dritt om andre! ❤ Jeg heier på deg, og det du og Sebastian har fått til! 👏👏👏
Ja er ett dårlig miljø som jeg faktisk ikke visste om før lenge etter at jeg startet med bloggen. Det har pågått siden april i fjor så man begynner å bli litt lei av disse angrepene ❤️
Tusen takk Bjørg for støtten ❤️ det er dere lesere som betyr noe for meg og ikke andre som bare er ute etter bråk og å trykke andre ned for og få det bedre med seg selv. 🌹
Det er så inderlig lett for oss andre å si “Hev deg over surmaget kritikk og mobbing”, men å stå midt oppe i det er noe som tapper en for energi. Jeg har prøvd det, og det er både energitappende og deprimerende.
Negative mennesker gjør så uendelig mye skade,og som regel gjør de det av misunnelse i en eller annen form.
Din blogg er forfriskende fri for jåleri, og det er en fornøyelse å kunne følge helt vanlige folk i en helt vanlig hverdag, med helt almengyldige spørsmål og tanker om hverdagen. At den helt vanlige hverdagen har en bakgrunn som er nokså spesiell setter ting i et tydelig perspektiv. Og ditt motto ser ut til å være (muligvs uten at det er sagt slik noen gang): “La oss ta en dag ad gangen og være takknemlige for det vi har”. Det er en nydelig leveregel, og en av grunnene til at jeg faktisk følger en blogg.
Derfor: hvis du klarer å heve deg over mobberne, så fortsett denne bloggen med den viten at dine verdier står på solid grunn, og at det du deler er til stor glede og styrke for mange.
❤️❤️❤️
Elisabeth
Føler med bloggerne her på plattformen som har vært eller er utsatt for personangrep eller hva man skal kalle det, fra medbloggere på bloggnettstedet Jeg leser noen blogger her ved å skrive inn nettadressen direkte i internettleseren; unngår å besøke forsiden på blogg.no på grunn av at internkulturen innad mellom bloggerne tar veldig mye plass og stjeler fokus fra det jeg ser på som ekte blogginnhold – Det er jo liksom ikke norske hverdagsbloggeres Falcon Crest jeg er ute etter, og heller ikke Blogg-Se og Hør (haha), men på forsiden av blogg.no får man liksom det enten man vil det eller ikke, hehe. :o) Og hvis jeg som utenforstående leser opplever dette så sterkt, hvordan må det ikke oppleves for dere som står i stormen.. Say no more – Jeg liker blogger som denne; blogger som står på egne ben. 🙂
❤️❤️❤️
Lill