Du vet når du er skikkelig tissetrengt og er sulten på samme tid, du prioriterer det viktigste først, å komme deg kjappest mulig til nærmeste toalett, for så føle en lettelse over at blæren er tom, men rett etterpå kommer behovet for mat, og man kjenner sulten bedre enn før man fikk tømt blæra si. Og slik er det med alt i livet, vi mennesker har sinnsykt mange behov, behov man ikke legger merke til før man sitter helt hjelpeløs og ikke klarer å dekke sine egne behov, jeg merket akkurat dette veldig tydelig da jeg ble liggende, og min kjære måtte gjøre alt for meg.
Jeg tenker at mere vil ha mer, så når vi mennesker får mye, så vil vi automatisk bare ha mer. Jo mindre penger vi har jo mindre kjøper vi, og vi firer på kravene til kvalitet og pris, vi klarer oss faktisk på ekstremt lite penger om vi må, og jo mer penger vi har, jo høyere krav får vi også til det vi kjøper, og dyrere blir det.
En slik pyramide er vanskelig, fordi det virker som hele denne pyramiden må fylles for å ha ett typisk lykkelig liv, vi skal liksom ha alt på stell og ha kontroll på oss selv, vi skal ikke slite, eller vise svakhet. Jeg tenker at man må finne gleden i den veien mot målene sine, for å oppleve ekte lykke. Jeg selv er ikke flink til å sette pris på veien, og jeg glemmer meg ofte, og tar meg selv i å se på ting som en selvfølge, ting som er helt vanvittige for ett menneske som meg. Jeg ønsker ikke ett liv der lykken min måles i alt jeg presterer, eller klarer, og er flink til, men jeg ønsker meg ett liv der hverdagslige ting kan gi meg en så stor glede at jeg hyler av lykke, og jeg trenger å få kickene av å se en ørn på himmelen, eller få frysninger av god musikk, det er det som er livet for meg, og ikke alle disse tingene jeg har rundt meg. Ekte lykke oppleves bare innvendig, og jeg tror jeg har funnet denne gleden, som jeg trodde var helt uoppnåelig for meg og en fjern drøm.
Hver gang jeg føler jeg får dekket ett behov, så kjenner jeg på denne iveren etter mer, og behov jeg aldri trodde fantes plutselig kommer over meg og blir viktige. Det viktige oppi det hele er å være bevisst, være fornøgd med det man har, og bruke ressursene sine riktig, for meg har jeg det best med ett lite og enkelt liv, der personene som er i livet mitt er langt viktigere enn alle disse tingene jeg nå kan kjøpe meg, og den gode samtalen kan gi meg massevis av flere verdier enn disse pengene kan gi.
A-4livet har alltid vært en fjern tanke jeg har hatt, det har vært betegnelsen min på det perfekte livet. Der man ikke hele veien står ovenfor ting man ikke såg komme, rutinert og problemfritt (i forhold til livet jeg har lagt bak meg til nå). Jeg er egentlig en kontrollfreak som ønsker å ha stell på tingene, ironisk nok med kaoset jeg har hatt i livet mitt, og det finnes ikke kjedelig for meg med disse rutinene der man står opp og legger seg til samme tid, og har en plan over dagene sine i flere uker i forveien. Jeg har hatt det så utrygt rundt meg i så mange år, at denne freden og roen frister meg. Det er noe helt nytt for meg, det å vite at verden ikke raser helt sammen allerede om noen timer bare. Denne utryggheten har ført til ett sykelig behov for trygghet, og faste rammer rundt meg er viktig for min egen psykiske helse.
Når alt kommer til alt har jeg egentlig bare behovet for å ha mennesker rundt meg som er glad i meg, jeg har ett behov for å være ønsket, og at noen trenger meg. Jeg kan klare meg uten masse penger, berømmelse og rikdom på mange måter, men ikke uten mennesker <3
Jeg opplever så mye kjærlighet, ekte kjærlighet for første gang. Uten primisser, og uten å være livredd for å miste den. Jeg har lært meg å ta imot de positive som kommer, overse de negative tingene, og jeg tar faktisk til meg ting. Det føles godt, ekte og verdifullt å være meg nå, jeg som har levd på en løgn er ikke lenger redd for noe som helst. Ikke en gang reptiler skremmer meg, og jeg som en gang nesten døde av angst bare for å gå ut døren hjemme og møte verden. Disse behovene er dekte, jeg er fullkommen innvendig, jeg føler meg ikke lenger som ett knust menneske, men ett menneske med mange arr som er sterk nok til å gå videre og ta verden med storm.
