I dag sa jeg høyt for første gang at jeg skal hjem nå og ta vare på meg selv! jeg pleier jevnt å trutt å skrive at jeg skal gjøre det men gjør det aldri. Jeg sa også at de neste dagene tenker jeg å ikke kreve noe som helst av meg selv og faktisk tillate meg selv en pause.

Jeg skal være ærlig med dere… Jeg HATER å fortelle at jeg ikke har det bra på grunn av søvnen. Jeg HATER slik synssyndpåmeg-samtaler og jeg er IKKE ett offer. Det sitter langt inne å si at jeg ikke har det bra nå, men det er sannheten og jeg tenker at de fleste hadde slitt om dem hadde gått så lenge uten å sove skikkelig, det er en naturlig ting som vi mennesker trenger og er avhengige av for å ha det bra.

Jeg fatter ikke hvorfor det sitter så langt inne, jeg er jo ikke ett overmenneske som har det bra uannsett. Men fortsatt gjør det akkurat det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Å være like sliten når man står opp som man var når man la seg preger  en stor og vesentlig del av tankevirksomheten som foregår hos meg, jeg tenker på det konstant og det plager meg mer og mer. Nå tenker jeg at jeg faktisk ikke makter mer, jeg orker ikke å leve livet mitt på dette viset og MÅ faktisk ta meg en timeout fordi alternativet ikke er noe jeg en gang vil tenke på.

Veggen er nær og jeg ser den bokstaveligtalt komme. Jeg visste bare ikke at den såg slik ut som den gjør.

Shit, nå er det sagt. Det er ute der, så nå kan jeg fokusere på hva jeg faktisk skal gjøre med det!

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share