I dag klarte jeg å forsove meg kraftig og gikk glipp av den viktige timen på verkstedet som skulle ta hele fire timer. 😬Jeg må ha slått av alarmen i søvne og den pliktoppfyllende og presise delen av meg fikk en real skrape i lakken. Slike starter på dagen er det verste jeg vet, det preger hele dagen videre.
Nå har jeg fått ett par timer sammen med bestevennen min som har mistet mammaen sin, tantebarna mine og Mirami!❤️ det var på tide at jeg fikk tid til å være der for dem nå, jeg klarer ikke å rekke over alt og har en konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort.
Jeg er inni en jobb-boble for tiden! den samme bobla jeg var i forrige sommer, der man bare er fullstendig oppslukt i det som skjer på jobben og bare er hjemom for å spise og sove for så å reise tilbake igjen. Når man er inni en slik boble har man ikke kapasitet til å ta inn andre ting og jeg kjenner at dette har vært viktig for meg den seneste tiden. Å flykte i jobben har blitt min løsning på min egen sorg.❤️
Samvittigheten min har alltid blitt brukt imot meg og uansett hvor fæle noen har vært med meg så har jeg alltid tatt folk tilbake igjen. Jeg har hatt en forelder som har gjort alt for og trykke oss andre ned og på slutten gikk det så langt at noen ble truet på livet.
Det hamrer inn med anrop, jeg prøver å stå imot men ved hvert eneste anrop kjenner jeg har hjertet mitt gir etter, jeg er ett skritt nærmere å faktisk ta telefonen og bare la meg rive med av mine egne følelser. Min andre forelder har gått nedtrykt og ødelagt lenge, jeg står mellom barken og veden og aner ikke hvilken rolle jeg skal spille.💔
Innerst i hjertet mitt vet jeg at avstand er det eneste som vil gagne meg og livet mitt, at å ta telefonen er som å ta over alle andres problemer og bli en del av dem.
Å leve med en psykopat er noe ingen andre kan forstå en vi som står i det, utad er alt perfekt men innad er det ett helvete på jord.
Som dere forstår skjer det veldig mange inngripende og dramatiske ting i livet mitt som jeg ikke kan dele fullt og helt med dere, jeg har så mange ting som virkelig prøver å dra meg ned i dritten men jeg akter å fortsette denne veien jeg vet er riktig for meg.❤️
Jeg deler det jeg føler at jeg kan og det jeg klarer å forklare med ord, jeg håper dere forstår situasjonen og jeg ville aldri vært den som henger noen ut på noen måte. Jeg har sikkert sagt for mye allerede, men jeg følte at jeg måtte lette på trykket og få ut litt. ❤️
Takk for at dere er her for meg, jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten ❤️
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Vet MYE om mye. Mitt råd er å leve sitt ( eget ) liv og la foreldre ha ansvar for sitt. Dessverre påtok jeg meg å være sutrepute til mor mi og løse hennes problemer som best jeg kunne. Samtidig ødela jeg meg sakte og sikkert. Ville helt klart valgt totalt annerledes om jeg kunne reversert – og det er umulig. Så jeg er skadet, dypt, langt på vei ødelagt og har brukt år på å reise meg og hele meg som menneske.
Håper du fokuserer på deg selv og ekteskapet ditt. Og utdanningen.
❤️
Tenk på deg selv og din kjære la de voksne klare folkene selv såblir de voksne etterhvert