Responsen på denne bloggen og all tilbakemeldingen jeg har fått gjør inntrykk! Herrelighet at en blogg om livet, og mitt liv kan klatre seg oppå en slik plass på denne listen over hele Norge! Jeg er helt matt og helt satt ut av alle kommentarene og meldingene jeg har fått, og det gjør noe med meg når dere skriver at dere kjenner dere igjen og finner det godt å lese. Dette viser at ærligheten varer lengst og at å pakke ting inni sølvpapir aldri funker! Det er så mange ting her inne som kommer rett ifra hjertet mitt, det er sårbart og legge seg fullstendig flat og innrømme både feil og mangler med seg selv, og det å innrømme at man savner noe som er så feil har tatt meg lang tid og godta selv. Jeg er rusmisbruker, jeg har vært dette i 18år! Jeg har bare vært edru i 340 dager, jeg kan ikke forvente å aldri kjenne på dette og hos meg kommer det ut i frustrasjon. Man lærer mens man går veien, og jeg har min egen heiagjeng igjennom denne bloggen, og ett talerør jeg aldri før har hatt, det føles rett og slett befriende og dele dette med dere.
Jeg er en enkel sjel på ett lite sted på Vestlandet, det bor ikke så mange her i bygda våres, selvom den har bystatus så er det ikke mye som tyder på at dette er en by (skriver jeg i fare for store konflikter) Måløy er stedet jeg har vokst opp og har brukt hele livet på og være en outsider. Jeg har aldri vært en del av samfunnet rundt meg fordi jeg har rusa meg bort og aldri hatt ønske om å smelte inni samfunnet på noen måter. Etter at jeg startet denne bloggen her og fortalt sannheten bak alt som har skjedd, har jeg funnet tilgivelse og omsorg der jeg trodde det var fysisk umulig, jeg har med ett følt meg som en del av samfunnet og ikke så anderledes som før. Denne bloggen her har hjulpet meg med å nå ut med sannheten, og det føles godt for meg at alle vet. Jeg har blitt spurt om jeg vil angre på ærligheten, men svaret er alltid nei. Ærligheten min har hjulpet meg innigjen i samfunnet etter å ha vært en misbruker i 18år, jeg har gjort mange dumme ting og har hatt ett meget dårlig rykte her jeg bor, og nå tror jeg dette ryktet er erstattet av positive ting, og denne bloggen har vært ett hjelpende middel.
Å gå ifra å holde alt inne og aldri fortelle noen om hvordan man egentlig har det med seg selv, til å sitte her og dele åpent og ærlig om de mest brutale tingene som har skjedd, uten filter og helt åpent er skummelt på mange måter. Jeg har prøvd hele veien og aldri henge ut noen, og alltid være bevisst på at dette er min historie, og bare min historie har vært viktig for meg. Jeg kunne sittet her og hengt ut mange, men jeg velger og la være fordi jeg ikke får noe som helst utav dette. Jeg ønsker å påpeke feil jeg ser, uten å henge ut noen slik at disse tingene blir tatt tak i og gjort noe med, jeg ønsker å være the one for noen, noen som ikke har det så godt som jeg har det, og som jeg kan komme inni livet til og vise at det faktisk er mulig og leve ett fullverdig liv uten rusen, for det hadde jeg aldri trodd selv!
Den desiderte verste tanken jeg tenkte da jeg rusa meg, var tanken på å måtte leve uten alkoholen, jeg trodde det oppriktig ikke var mulig, så feil kan man altså ta! Om noen hadde laget en slik blogg og fått meg til å lese den (for jeg var totalt imot blogger før), så tror jeg at jeg ville kjent meg igjen i mange av tingene jeg nå velger og dele med dere, jeg ville kansje sett at det faktisk er mulig og at det ikke hadde blitt så forferdelig skummelt og kuttet selv. Jeg ønsker å spre lyset med denne lille bloggen min, jeg ønsker å vise dere hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra, og hvor sinnsykt langt man kan komme om man aldri gir opp! Det vil komme mange dårlige perioder, der man må fysisk holde seg fast for å klare seg igjennom dagene, men så kommer disse solskinnsdagene der man våkner og har det relativt ok! Det er det dette handler om, disse dagene der man føler freden i sjelen og kjærligheten til livet igjen.
Jeg har mistet utallige venner og nære mennesker på min egen alder, mennesker som aldri hadde gått bort om det ikke hadde vært for rusen. Noen av dem hører jeg i det fjerne, for rusfri ville jo vi alle være en gang, nå har jeg brøyta veien, jeg har vist at det er mulig og jeg yter max om noen ønsker å prøve det samme, jeg har laga en gruppe, og med det har jeg laga ett tilbud. Nå slipper jeg og begrave nok en nær venn med tankene om at jeg kunne gjort noe mer, nå gjør jeg alt for å vise veien, og slipper dermed denne gnagende tanken om at mennesker mangler tilbud til å ta det første steget. Jeg håper mange følger med!
Vi går i møte en mørk tid for mange, og jeg oppfordrer alle til å vise ekstra omtanke i denne perioden, det skal så ofte så lite til! Del denne bloggen og vis verden at det faktisk er mulig og snu livet helt opp og ned! Vis at tilbudene er der om ønsket om rusfrihet melder seg, og når jeg klarer dette så klarer alle det! Jeg nekter å gi meg og kommer til å jobbe for dette til krampa tar meg, jeg har sett og hørt så mange historier om hvordan jula er noe mange gruer seg til, og jeg selv har ett intenst hat til denne høytiden, jeg ønsker å snu dette for mange men det føles ut som utfordringen er så stor og jeg er så liten, det er ikke mye jeg får gjort men for dem rundt meg kan jeg gjøre alt! Du kan gjøre en forskjell og om du er i tvil så kan du tenke deg at du sover i ett rom med en eneste mygg 😉 jeg ønsker å være den myggen!
