Det er med stor ærefrykt jeg skriver dette innlegget, og jeg vil ha frem først og fremst hvor høyt jeg respekterer deg og alt du står for, alt du har fått til og at du aldri er redd for å si hva du mener, på godt og vondt.
Jeg har fulgt reisen din, helt ifra Paradise Hotel (selvom jeg ikke ønsker å innrømme det), og jeg har fått med meg alt du har vært med på, bevisst, fordi jeg ser slik opp til deg. Jeg vil ikke kalle meg blodfan av deg, men så godt som! Du har aldri vært redd, og har en høy stemme, du er tross alt bergenser, og jeg selv er sammen med en.
Det er litt trist for meg å skrive dette her, og jeg aner ikke hvorfor, fordi du kommer jo aldri til å lese bloggen min, og få med deg dette her, men jeg ble skikkelig lei meg da jeg såg det jeg oppfattet som mobbing. Aldri hadde jeg trodd at synet mitt ville endre seg om deg, og det har det heller ikke gjort, men jeg kjente jeg ble litt skuffet da du høvlet over Sofie Elise i plenum. Du stod der med telefonen og leste opp agget som du føler for henne, og poengene dine druknet fordi du var så sint.
Jeg tror innerst inne at alle mener det samme som deg, men etter den talen så forsvant meningene dine som er så viktige, fordi det ble fremlagt som regelrett mobbing, og det klarer ingen å akseptere. Jeg syns det var så synd! For poengene dine var så jævla viktige! Og det er så irriterende at disse druknet fordi du var så sint på en enkeltperson. Om du bare hadde vridd dette, og ikke nevnt henne, så hadde det gått rett heim hos meg, men jeg klarer ikke å akseptere mobbing, fordi jeg selv har gått i disse skoene, og jeg orker ikke å se på dårlig behandling av andre.
Respekten min for deg Kristin er ikke ødelagt, liksom som om det betyr noe for deg.. hehe… en liten blogger som blogger om rusen og veien tilbake til livet. Men jeg håper at poenget mitt kom frem, uten å være stygg med deg.
Jeg selv kommer ifra bygda, og jeg har funnet en mektig stemme inni meg, jeg som alltid har gått forbi urettferdighet og aldri åpnet kjeften om noe, jeg har begynt å ta igjen, ytre meg der jeg føler jeg har behovet for å gjøre det, og skriker høyt og uten hemninger, men jeg tenker det er viktig å behandle hverandre med respekt, selvom den er vanskelig å finne noen ganger. Vende det andre kinnet til, og overse. Poengene våres kommer så bedre frem, om vi ikke skriker og kaller hverandre stygge ord, som vi ikke får tatt tilbake igjen.
Jeg sier ikke at verden skal være rosa og perfekt, men at vi må tenke oss om, og iallefall bloggere som har stor innvirkning på andre mennesker, og den yngre garde. Vi har ett ansvar, og vi å formulere meningene våres med omhu. Jeg er helt sikker på at Sofie har tatt poenget ditt, og har tenkt igjennom sine handlinger, hun trenger ikke å bli påminnet dette flere ganger.
Om det er en blogger jeg faktisk syns synd på så er det henne, alle disse kompleksene jeg kan kjenne meg igjen i, og dette livet foran camera konstant helt ifra ung alder, kan neimen ikke ha vært lett. På mange måter beundrer jeg motet til denne jenta, og jeg syns hun er tøff som klarer å takle dette på den måten hun faktisk har gjort i så mange år.
Om dere vil følge bloggen videre er det bare å melde seg inni gruppa tilbaketillivet på Facebook! Der poster jeg alle innlegg først når dem kommer ut. !
Jeg har aldri vært noen fan av Kristin, da hun har vært en mobber hele veien. Hun har slengt med kjeften om Sophie Elise, om Isabel Raad, om mammatilmichelle, ja til og med om meg som ikke engang er i nærheten av verken å være kjent eller bety noe som helst. At folk flest kan hylle et slikt menneske opp i skyene er mer enn hva jeg kan fatte. Jeg synes imidlertid det er supert at du, selv om det er museskritt etter innlegget ditt å dømme, begynner å se litt kritisk på hvordan denne dama faktisk oppfører seg og innse at det faktisk ikke er ok å lange ut mot den ene og den andre stakkaren kun fordi de har tatt andre valg i livet enn hun selv, mener noe annet, har andre syn på ting etc.