God morgen kjære lesere hverdagen er her!
Alt gult er fjernet ifra leiligheten og det var en smule rart og våkne uten at min kjære var her, hverdagen er startet og han har sin første dag på jobb etter påske. Jeg skrev i går at jeg ikke var sikker på når jeg kan starte i jobb selv, jeg er overhode ikke bra igjen etter operasjon men rastløsheten gjør at jeg gjerne ønsker å gjøre mer en jeg klarer. Jeg er SÅ klar til og starte livet igjen men må forhøre meg med leger om hva som er det beste akkurat nå.
Det er ikke bare rastløsheten som gjør at jeg har lengtet etter disse “vanlige” dagene, jeg lengter etter svar på tilstanden til pappa også. Jeg lengter etter å vite hva som vil skje fremover, hva som gjør at pappa glemmer og hva vi som familie kan gjøre fremover. Jeg bare lengter etter svar.
Jeg merker at jeg er veldig mye bedre på og være syk selv, det kan jeg bite i meg og har god erfaring etterhvert med og komme meg selv på beina igjen men når det kommer til dem jeg er glad i så går jeg rakt i kjelleren når noe skjer med dem. Jeg er en elendig pårørende!
Nå skal jeg kaste meg rundt, ringe legekontoret og starte denne tirsdagen! i dag kan faktisk alt skje!
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
