Jeg har tenkt på dette så mange ganger den siste tiden, dette med hat og bitterhet som en ser overalt. Mange ting i min fortid burde gjort meg bitter men jeg vet hvordan denne bitterheten spiser deg opp innvendig, jeg har kjent på den før og bært den med meg men jeg har ikke lenger plass i hjertet mitt til den.
Det er så mange ting i fortiden som kunne ført til at hjertet mitt ble forpestet av hatet, men jeg føler at hatet ikke er en del av meg, jeg klarer på en måte ikke og hate noen selvom jeg hater handlingene som har blitt gjort, jeg har alltid vært den jenta som man kunne gjøre hva som helst med men jeg ville snakke med deg rett etterpå og tilgitt deg om du sa unnskyld, jeg vet ikke men det ligger bare ikke i meg og bære med meg noe hat eller bitterhet.
Jeg har en barndom i rusen og har opplevd mobbing i 9år på skolen, jeg har mistet to barn til barnevernet og sett mange av mine venner dø plutselig og på brutale måter, jeg har fulgt min onkel inni døden på grunn av kreft og jeg har opplevd store tap, jeg har blitt banket helseløs ett titalls ganger og har blitt voldtatt av 3 mennesker. Allikevel står jeg her med hodet hevet, uten og bære på skammen som ikke er min lenger og jeg står for den jeg er for første gang i mitt liv.
Å bli bitter på grunn av fortiden har vært ett valg for meg, jeg har valgt og ikke bære på denne bitterheten lenger og legge ansvaret der det hører hjemme, jeg har vært igjennom en stor prosess med meg selv og har gjort opp for feilene som har skjedd, jeg er ikke lenger ett offer for fortiden men en styrke for fremtiden.
Ikke la bitterheten komme inni hjertet ditt, den fører ikke til noe godt og den går bare utover deg selv, gjør deg ferdig med disse uferdige tingene for din egen del og åpne opp hjertet ditt igjen for andre mennesker med den tanken om at alle ikke er lik disse du har møtt i fortiden din. Ikke la fortiden bestemme hvem du skal være i dag, denne dagen her er din og du kan ta det første steget i resten av ditt liv. 
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Enig i at bitterhet ikke skal være noe som preger livet selv om man absolutt har kjent på disse følelsene i en prosess. Imidlertid så tilgir jeg aldri den/de som har banket meg opp og truet livet mitt. Jeg tilgir ikke vold og krenkelser som har rammet meg på ulike måter. Ingen, ikke selv nær familie har fått, eller vil få, tilgivelse for dette. I stedet har jeg brutt all kontakt. Det var nødvendig. Alternativet hadde vært stadig nye tilfeller hvor jeg ville bli utsatt for konfrontasjoner, trakassering osv. Det å velge mitt liv fremfor dysfunksjonelle relasjoner etterlater ikke dårlig samvittighet, hat, bitterhet eller sorg. Hver og en har ansvar for sine valg, de som velger et liv med flaska, stoff, eller de som vil leve et godt og rusfritt liv uten uro,vold og stadige fornedrelser.
En far som drikker er ille å ha i nærhet når du jobber så hardt og godt for ditt nye og gode liv. Han er ikke ditt ansvar, og du ofrer på mange måter deg selv når du velger dette. Det bekymrer meg, og jeg snakker av erfaring i lignende setting.
Hus kan selges, det kan leies ut, og det er i grunnen mange muligheter når du er så ressurssterk.
Ja, da ble det sagt. Meg om det, og du gjør selvsagt dine egne valg.
Ha en nydelig helg!🌸
<3 <3 <3