3år siden jeg klemte barna mine

Dette er ikke ett “synssyndpåmeg-innlegg” men ett lite hjertesukk ifra meg. Jeg tenker på disse som mener at korona ikke finnes, disse vaksinemotstanderene og disse som  skriker og roper. Det er som og spytte dem som har mistet noen i ansiktet.

 

Sommeren 2019 fikk jeg de siste klemmene ifra barna mine, vi har startet hvert eneste samvær med en klem og avsluttet dem med omfavnelse til neste gang vi ses, jeg har ikke fått være fysisk med mine egne barn på 3år. Det skaper en distanse, man forholder seg til hverandre på en annen måte og man mister mye av disse båndene vi mennesker har imellom oss. 

 

Jeg har respektert reglene, jeg har vist hensyn og gjort alt i min makt med det jeg kan gjøre, jeg har tatt vaksinen ikke fordi jeg er så redd for og få dette selv men for og skåne andre.

 

 

Det er det vi mennesker gjør når verden står oppi en krise, vi gjør alt vi kan som enkeltindivid kan gjøre for og få verden tilbake slik den var. Mine tanker går til dem som koronaen har gitt større begrensninger til og gitt større konsekvenser for en meg selv, tankene mine går til disse som har fått endret livene sine for alltid på grunn av dette viruset noen kaller humbug. 

 

Jeg kjenner at jeg blir oppriktig skuffet over dem som viser hysterisk glede over at pubene er åpne igjen imens jeg bare gleder meg til og få klemme barna mine igjen. Verden holder på og gå tilbake til normalen, selv cruiseskipene starter og komme, gatene er pyntet med flagg og sakte men sikkert kan vi starte og leve som før, og det bare fordi så mange faktisk har tatt disse vaksinene, fordi vi som land har gjort alt i vår makt som enkeltmennesker, fordi det er det vi gjør i kriser! vi tenker ikke på oss selv men hele samfunnet våres, vi ønsker at verden skal bli normal igjen og derfor vaksinerer vi oss. 

 

 

Ett lite hjertesukk ifra meg, jeg har valgt og ikke uttale meg stort om dette viruset, jeg har bestemt meg for at denne bloggen skal handle om hyggelige saker. I helgen skal jeg få klemme barna mine igjen og verden går sakte men sikkert tilbake til normalen, fordi vi har lagt ned jobben som trengtes.

Takk for at dere lytter 

 

Dette er utsikten ut vinduet mitt, da kjenner man at verden holder på og gå tilbake til “normalen”

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg