Hver eneste gang pappa går opp foran andre mennesker og synger blir jeg rørt til tårer! 🥲
Man må liksom vite forhistorien for og se hvor stort dette her er!🤭 både jeg og pappa har hatt sosial angst hele livet så derfor er det ekstra sterkt når han hopper i slike ting og bare eier det ❤️
I dag har jeg hatt en nydelig sangstund sammen med han og har komt på Stova og skal holde åpent her i noen timer 💕
Jeg har også fått melding ifra nav rådgiveren min som lurer på hvordan det går og hvordan synet mitt på uføretrygd er. Jeg har sendt svar og jeg kjenner hvor langt inne det sitter hos meg, å si høyt at jeg ikke kan se for meg at jeg noen gang kommer til og klare å stå i 100% arbeid.😳
Jeg har alltid klart meg, jeg har alltid overkompensert og vært flink til og arbeide, å nå skulle se for seg å bli uføretrygdet dreper meg litt 😬
Jeg vet at det er dumt å tenke på den måten, at det overhode ikke er en selvfølge at jeg kan gå den dag i dag og at uføretrygd er prisen jeg betaler for ulykka jeg selv var ansvarlig for den gangen jeg knakk ryggen rett av.
Jeg prøver å tenke at jeg har lyst å kunne stå i jobb i mange år fremover, da må jeg faktisk tenke litt rasjonelt! Da er kanskje en midlertidig løsning at jeg blir uføretrygdet en periode, slik jeg iallefall har en normal inntekt. 🤭
Ja, jeg har mange ting å tenke over og gruble på! Dette er bare litt av hva som foregår oppi topplokket for tiden 🤭 Pjuh!
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre ❤️
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
