Denne her mandagen startet grytidlig med møte med den nye arbeidsplassen min på nettet! 😁 jeg skal prøve å finne ut hvor jeg kan være en støtte og hva mine arbeidsoppgaver skal være, en helt ny arbeidssituasjon venter og ingen vet egentlig helt hvordan den vil se ut.
Deretter måtte jeg springe rundt her for og rydde etter at vi kom hjem ifra Bergen seint i går kveld!🤭
Jeg fikk nemlig besøk av en journalist!
I går kveld var hele stuegulvet dekket av bagasje, julepresanger og ting vi har kjøpt på tur, det såg rett og slett ikke ut her før jeg fikk rydda litt. Når en med ett stort fotoapparat kommer inn dørene så ønsker man å vise seg ifra sin beste side, forfengeligheten lenge leve! 😂
Besøket mitt skal ta eksamen og jobber i dag for lokalavisen her jeg bor, hun skal skrive en eksamensoppgave om rus og ønsket å bruke meg og min historie til dette. Temaet engasjerer meg og får blodet til og bruse, det er klart at jeg skal bidra med det jeg kan! ❤️
Hun har nå vært her i noen timer og jeg har snakket som en foss! 😳 jeg kjenner at jeg nå trenger og sette meg ned og pakke inn julegaver, en akklimatisering om du vil! det blir utrolig trykkende når man skal fortelle en så viktig og stor historie på ett kort øyeblikk, alle inntrykkene og følelsene sitter jo der og det blir lengre og lengre imellom hver gang jeg forteller min egen historie.❤️
Jeg kjenner nå at det er bra at det går lenge imellom hver gang, jeg tror at jeg har komt ett steg videre og ikke lenger har dette behovet for å fortelle om hvem jeg er hele tiden.
Ett nytt kapittel i livet starter der jeg bare er Monica som hjelper andre, ikke Monica rusavhengig, ikke Monica som eksponerer hele livet på blogg.
Bare Monica… bare meg…. ❤️
Nå skal jeg sette meg ned med årets julepresanger, seinere skal juletreet på plass og jeg skal bruke resten av dagen på og komme på plass her hjemme!
Jeg er helt tom i hodet og trenger bare å falle på plass litt… ❤️
Å snakke om kampsaken min får tankene til og eksplodere i hodet, for første gang på veldig lenge opplever jeg på kroppen hvor viktig disse fire årene har vært og hvor viktig det er for meg å rette fokuset på rusomsorgen og ettervernet til alle disse menneskene som har alle odds imot seg. Hvor viktig det er å påpeke alle disse tingene som må ligge til rette for og klare det jeg har klart og hvor tilfeldig alt har vært for at jeg kunne lykkes!
Selv om jeg ikke tror på tilfeldigheter her i livet har veldig mange ting falt på plass for oss, man kan ikke klare å leve ett rusfritt liv om man bare opplever motgang, man må få små bonuser på veien som motiverer en videre i riktig retning.
Å være ett medmenneske, når man først har klart det umulige er en fordømt plikt jeg føler at jeg har. ❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og lg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share