I dag føltes det lettere å starte uka på ett vis jeg måtte ikke dra meg i gang slik jeg pleier og måtte på mandager. Det er nok den fine helga som gjør formen så bra!
Uka som venter inneholder 4 stk vakter på jobb og masse spennende saker! Etter jobb i dag skal jeg faktisk snakke med VG say no more
Litt fri så er man KLAR for action igjen Nå er jeg klar altså! massevis av bra musikk på radioteletuten gjør pendlerlivet til en drøm! nå setter vi i gang dere!
Skjønnheten vi har vært vitner til i dag kan ikke beskrives med alle verdens vakre ord! det kan heller ikke gjengis i bilder, det dekker ikke opp for hva vi har fått sett på veien.
Jeg har aldri følt at jeg kunne slå meg til ro noen sted, en febrilsk leiting etter noe å dempe det indre jaget, lite visste jeg at naturen var svaret på det hele.
Aldri ellers føler jeg en så intens rus som skyter ut i kroppen som når jeg oppdager noe vakkert å se på, hvile øynene på.
Det står stille inni meg, endelig oppnår jeg freden jeg alltid har lengtet etter, du har vært der hele tiden men jeg har ikke sett deg.
Etter forrige innlegg behøvde jeg å ta meg en luftetur, lite visste jeg at denne reisen ville ende opp på verdens vakreste sted.
Jeg kan skrive om fortiden og besøke den i små øyeblikk, men det er ikke ett sted jeg ønsker og bli værende.
Å gå tilbake i små drag og finne svarene jeg trenger er viktig men en balanse som drar meg tilbake til nåtiden er helt nødvendig når jeg deler på denne måten.
Helt ifra starten av min rusfrihet har jeg møtt så mange forskjellige mennesker både i jobb og på privaten, jeg har reist rundt og holdt foredrag og forelest for elever på høyskole og ungdomskoler. Jeg har fortalt historien min i store plenum og jeg har sett hvor ulike reaksjoner jeg får når jeg deler!
Det morsomste jeg vet er når jeg ser sjokket i ansiktet på mennesker som ikke vet om bakgrunnen min, der jeg forteller at jeg er alkoholiker og jeg tydelig ser at jeg ikke er det bildet dem har skapt i sitt eget hode av hva en alkoholiker er.
Jeg har ingen merker eller fysiske tegn på at jeg er rusavhengig, det står ikke i pannen min og jeg har ingen skilt på brystet der det står. Jeg strider imot alt man tenker på når man tenker på en rusavhengig og derfor har det vært så viktig for meg å gjøre noe med akkurat dette, dette bildet man lager.
Rusavhengige er overalt, rus er helt vanlig og jeg tror mange ville fått seg ett sjokk om dem visste om alle som slet rundt seg.
Jeg er ei helt vanlig jente, jeg er ung og ser ikke herjet ut slik kanskje man ser for seg.
Mange ganger har hodet mitt spilt meg ett puss! jeg regner med at det er den rusavhengige delen av meg som prøver å lure meg, men mange ganger har jeg undret meg over om jeg i det hele tatt hadde ett problem. Hvorfor var det så enkelt å snu ryggen? om jeg virkelig var avhengig.
Hver eneste gang jeg tenker dette tenker jeg tilbake til den gangen jeg våknet på ett loft, hendene mine skalv som aspeløv og beina sviktet da jeg skulle utav sengen. Jeg ante ingenting da men blodplatene mine var nede på 6 stykker, disse som skal være på 250-300 og jeg visste ikke at jeg faktisk svevde mellom liv og død. Det eneste fokuset jeg hadde var å komme meg ned den trappa og få tak i en kald øl for og dempe ubehaget jeg kjente i hele meg.
Det var ikke slik den gangen at jeg tenkte å ta meg en øl for og ha det gøy, jeg drakk ikke lenger for og være sosial eller være mer meg selv, det var heller ikke lenger for og slappe av eller senke skuldrene. Det var ikke lenger ett valg jeg tok men noe jeg måtte gjøre for og overleve de fysiske bivirkningene av det skadelige rusmisbruket mitt.
Det var for og dempe skjelvingene i hele kroppen, bli normal igjen og holde meg på en linje der jeg var frisk.
Egentlig var jeg kjempesyk men jeg forvekslet det med fyllesjuka, det sier litt om hvor dårlig jeg var vant med å være.
Mange ganger blir jeg spurt om jeg virkelig var så langt inne i rusen som jeg forteller om, sannheten er at jeg ikke kunne komt lenger ned en det jeg var den gangen. Jeg tror det fysisk ikke var mulig å bli sykere, at det ikke var mulig å bli dårligere psykisk en jeg var.
Jeg snakker skjelden om det men jeg har mange forsøk på og ta mitt eget liv og jeg takker hver eneste dag for at jeg ikke klarte det og at jeg fant styrken i meg selv til og dra meg selv utav en destruktiv og dødelig tilværelse.
Jeg var langt nok inni rusen til og vite at jeg aldri ønsker meg tilbake og jeg kommer til å fortsette og belyse de ulike sidene ved ett slikt liv. Alle disse skamfulle tingene som jeg aldri i verden hadde delt før, alle skyggesidene som de unge kanskje ikke er helt klar over.
Rus er gøy helt til det ikke blir ett valg lenger.
Min kjære ektemann hadde ett ønske om å dra ut på bowling og jeg hadde nok sagt ja til absolutt alle tidspunkt, foruten i går. Etter en lang dag i konfirmasjon var det egentlig det siste her i verden jeg hadde lyst å gjøre, med høy musikk og mennesker på stigende rus var ikke akkurat førstevalget men jeg innså hvor endret jeg selv har blitt.
I starten av denne rusfriheten var det nemlig veldig viktig for meg å gå ut en gang iblant, jeg mente nemlig at jeg ikke skulle endre noe og “gå glipp av” det som var gøy med utelivet.
Ja jeg satt det som ett tegn på friskhet at jeg kunne tilbringe en hel kveld ute uten å få lyst å drikke selv! jeg prøvde dette ut mange ganger og vi deltok på quiz igjennom hele den første sommeren som rusfri, jeg gikk når klokka bikket 22 og trakk meg tilbake til meg selv når jeg merket at det ble ubehagelig men jeg kan ikke si at det ga meg en god følelse. Jeg dro hjem med en vond følelse inni meg.
Jeg fatter faktisk ikke hvorfor dette var så viktig, hvorfor utsette seg selv for slike ting når det faktisk ikke gir deg noe? hvorfor var det så viktig?
Etterhvert som årene har gått har det blitt mindre og mindre viktig, disse tingene jeg “går glipp av” er ikke lenger av verdi for meg, jeg har funnet andre ting jeg mye heller bruker disse kveldene på og det er en god følelse at jeg har funnet ting som gir meg noe bra istedenfor denne vonde følelsen.
At ett lite spørsmål som: “Skal vi gå på bowling i kveld?” kan skape en slik tankerekke, en så stor refleksjon inni meg. Ett lite spørsmål som fikk meg til å innse at det ikke finnes noe ved det gamle livet mitt som frister lenger, ikke en gang bowling på en lørdagskveld.
Verden er forunderlig!
I dag når jeg våknet frisk og i god form åpnet jeg vinduet og sniffa inn den friske lufta! småfuglene florerer utenfor og ingenting gir meg mer sommerfølelse en kvitringen deres.
Livet er fantastisk deilig! disse små gledene i livet veier opp for alt jeg har gitt opp for å komme hit jeg er i dag.
Ha en fantastisk søndag kjære leser og takk for at du leste tankene mine.
Alle som eier en festdrakt eller bunad vet hvor staselig og kjekt det er å ta den på seg! DA er det virkelig fest og noe stort skal feires! Man får ikke så mange anledninger til å bruke den så når anledningen byr seg er det helt spesielt!
Meeeeeen…… De vet også hvor fantastisk deilig det er å vrenge den av seg og komme seg inni de mest behagelige plaggene man klarer å finne i klesskapet! du vet følelsen når strømpebuksa og festdrakta virkelig gnisser mot hverandre og det stikker overalt! spesielt på steder der man offentlig ikke akkurat kan klø seg heller…. uten å forvente rare blikk i alle fall.
Fy flate for en fin dag dette her har vært! ifra start til slutt har dette vært en perfekt dag for konfirmasjon og vi har kost oss som gjester.
For mange er det sikkert en helt vanlig ting dette her, det å samles som familie og feire men for meg har dette aldri vært en del av tilværelsen. Å bli tatt så godt imot av familien til min kjære ektemann har vært noe av det som har overasket meg mest av alt! jeg har aldri tatt del i slike familieting, jeg har aldri følt at jeg har vært en del av noe og det føles så godt å bli godtatt for den jeg er.
Aldri før har jeg blitt tatt imot med åpne armer heller, livet har bare ikke inneholdt slike ting og aldri før har jeg følt meg mer velkommen.
Å bli invitert på slike ting er noe jeg aldri kommer til å ta for gitt.
For mange er slike ting helt naturlig, det er liksom ikke noe stort over det men for meg betyr det hele verden. Jeg kunne ikke vært mer heldig med familien som har blitt mye mye større etter at jeg møtte mannen min.
En familie som støtter hverandre, ønsker hverandre godt og som bare gir positive innslag i livet. En helt ny opplevelse med det å være en del av en familie som føles så stort for meg. Det føles rart å skrive det her, men jeg har aldri følt meg så omringet med mennesker som jeg gjør nå.
Kjærlighet og aksept.
Jeg blir nesten litt rørt når jeg skriver om dette, jeg har blitt så glad i dem alle sammen 🥲 Vi er så heldige som har en så stor familie, ikke alle er så heldige som oss.
Nå skal vi njuta denne lørdagskvelden! jeg fatter ikke hvordan jeg rakk å drikke på disse kveldene før livet er jo så innmari spennende!
Nå har vi fått ta del i en konfirmasjon som har vært helt annerledes en alle andre konfirmasjoner jeg har opplevd! FOR en stemning! Jeg har aldri opplevd makan!
Presten skapte magien! Med masse humor og ting man ikke helt ventet i en kirke. Slike ting som dette fører til at flere søker kirken og at man får en følelse av at kirken er for alle mennesker.
I dag har jeg ikke hatt tid til å oppdatere før nå. Forberedelser og opplading til konfirmasjon står på prioriteringslisten og snart skal vi ta på oss finstasen og dra avgårde
Sola skinner som aldri før ute og jeg har mine betenkeligheter med å dra på meg den varme festdrakten jeg ser for meg en varm dag! men hva gjør man ikke på en slik stor dag som en konfirmasjon er?
I skrivende stund har jeg planta rumpa i sofaen etter å ha tatt en enorm oppvask!
Siste hånd på verket før helga faktisk er i full gang!
I morgen skal vi i konfirmasjon og jeg stresser rundt for og lage klart alt i forkant, min erfaring med slike dager er at man plutselig oppdager at man mangler noe og ikke har muligheten til å fikse det.
Min kjære ser ikke ut til og forstå denne angsten for å ikke ha alt på stell og tar livet som alltid med knusende ro vi er ekstremt forskjellige!
Jeg tror at forskjeller kan være bra, at man kan balansere hverandre og at noen faktisk må dra meg ned når jeg er spinnvill.
Vi har hatt en kjempekjekk tur til Nordfjordeid og har saumfart butikker og spist deilig mat i sola!
Vi satt der på sjøkanten og slikka både ostekake og sol. Jeg kan ikke komme på en bedre måte å starte helga og avslutte hverdagen en slik!
Jeg satt i bilen og tenkte på hvor fantastisk heldige vi er som bor akkurat her vi bor! vi kan bare sette oss i bilen og oppsøke vakre steder kort vei ifra heimen. En luksus! ren og skjær luksus!
Om fredagen setter standarden for hvordan helga blir så ønsker jeg den velkommen med begge armer! JATAKK til flere slike dager!
Liker du denne bloggen?
