Det er tirsdag og jeg er godt igang med uke 46 som blir den mest hektiske uka på lenge! 😁 når avtaler kastes inni avtaleboka mi må jeg vurdere og prioritere, det kjennes godt å være litt travel akkurat nå.😁
I natt våknet jeg stående ved siden av senga, jeg tror jeg var på vei ett sted men når jeg våknet skikkelig til klarte jeg å legge meg ned under dyna igjen og sovnet med det samme, nettene har vært ett problem så lenge at jeg har blitt vant med at det også skjer rare ting, også om natta 😂
Gleden var ekstra stor i dag når jeg våknet til melding om at jeg sendes videre til en overlege for og vurdere hva vi kan gjøre videre rundt medisinering, jeg har virkelig prøvd og lagt all innsats i å prøve ut og se hvordan livet kan bli på medisiner, nå har jeg lyst å legge bak meg det dårlige med første runde.❤️
Jeg gleder meg på ekte til å se hva fremtiden bringer! Og gleder meg til å ta med bloggen på tur i dag 😁❤️
Etter gårsdagen skulle det ikke mye til for å få denne mandagen noe bedre! det var rimelig lett faktisk. Gårsdagen var helt ræva!😮💨
Heldigvis har jeg lært meg at slike drittdager går over og jeg har aldri gleda meg så mye til mandag før. Å ha en jobb å gå til er en av de viktigste tingene i livet mitt, det å være der for noen andre og det å få lov og utfolde seg, bruke seg selv rett og slett gir livet mitt enorm mening. Jeg har hatt en lang men veldig moro dag på jobben.❤️
I dag skjedde det noe i mitt indre, jeg bestemte meg liksom inni meg selv at jeg ikke lenger er Monica, rusavhengig. Jeg har gått rundt etter ett foredrag jeg fikk se og tenkt på dette, hvem jeg er uten å være alkoholiker, narkoman eller rusavhengig og i dag klikket det hele på plass. Jeg vil alltid være rusavhengig, det må alltid ligge i bakhodet og jeg må alltid passe på, men jeg trenger faktisk ikke å være det hele døgnet, 24/7.
Jeg har behøvd å være det for en periode, for og finne utav hvem jeg selv er uten rusen, for å komme meg hit jeg er i dag men nå trenger jeg ikke denne tittelen lenger, jeg har komt til ett punkt der jeg bare ønsker å være meg selv, uten å selv putte meg selv i en boks men rusen vil alltid være en del av min historie.❤️
Jeg tror jeg i dag har forsona meg med en tanke som har lagt og gjæra en stund, jeg tror jeg har komt ett steg videre i prosessen. Og det føles veldig greit!😁
Nå skal jeg legge meg på sofaen og pleie kroppen litt, ryggen min tåler svært dårlig temperatur omslag merker jeg.
ALT! Når bare ALT koker og ALT bare blir galt 😩 Nei fy fader vi har hatt tidenes MØKKADAG i heimen. Say no more! jeg bare gleder meg til mandag i morgen, begynne på nytt og si hallo til en ny dag og uke.
Vi avslutta denne møkkadagen med bingo og jeg tok meg selv i å slappe av for første gang i dag! ja foruten om at jeg bare vant en sjokolade på tross av lovnader om å få vinnerblokkene i dag 😅
Alle skulle prøvd å spille bingo med ADHD, det kan bli ganske så underholdene inni mitt eget hode nemlig! 🫣 hver gang tallet 6 blir lest opp så synger jeg “six, six, six, the number of the beast” 😈, når tallet 7 blir lest opp så kommer en annen sang “when we was seven years old” og ikke minst! når tallet 66 blir lest så synger jeg for full hals inni meg “når jeg blir 66, så gjør jeg som jeg vil” 😵💫 Det er rene texas inni mitt eget hode, og nå som jeg har fått fred i ett halvt år når jeg har spilt bingo, så MERKES det veldig godt når det går spinnvilt inni knotten.🫶
Nei det var godt å runde av denne dagen med lett underholdning og spenning! 😁 når man har nesten eksplodert så mange ganger som jeg har i dag så er det veldig greit å få noe annet å fokusere på. Nå skal jeg bare roe helt ned i sofaen, se Farmen og bare håpe på at dagen i morgen blir så mye bedre.
En dag av gangen har aldri vært viktigere 😃 det er det eneste man kan gjøre når uka er så full som den nå er å trekke pusten imellom slaga og ta en ting av gangen. Jeg gleder meg til å dele det hele med dere!😁
Uten denne hadde nok hele livet krasjet, men på tross av å ha denne faller mye ut allikevel
Heldigvis har vi det kjempegøy igjennom uka, ellers hadde det blitt nitrist. ❤️ Egentlig elsker jeg å ha det travelt, da rekker man liksom ikke å grave seg ned i problemer, man rekker ikke å ta innover seg de triste tingene som skjer og man får opplevd masse nytt!😁 jeg er heldig og privilegert som får brukt meg selv såpass mye som jeg gjør og i bunn og grunn så brenner jeg for mennesker og det gir meg mer en det tar (en viktig lærdom jeg har lært på den harde måten).❤️
Først er det søndagen som skal brukes til å feire alle pappaene vi har i livet vårt, litt husvask slik at vi er klar for denne hektiske uka vi har foran oss og drømmen er at jeg skal få fikset rommet i kjelleren slik at vi kan oppbevare masse ting som skal gis bort til mennesker som trenger det. Søndagen er like travel som den uka jeg nå planlegger, det går fort i svingene med oss og vi har masse på tapeten, jeg er glad jeg har mye mye ekstra energi for tiden.😁
Jeg er også takknemlig for at jeg har mennesker i livet mitt som kan hjelpe meg til å få gjort alle disse tingene som popper opp i hodet som små smarte ideer, uten dem hadde ingenting av dette vært mulig. ❤️
I går fikk jeg virkelig se hvor hardt innpå meg denne “hendelsen” har gått, jeg ønsker å ta dere med inn i kjernen på noe jeg har fortalt tidligere.❤️
Jeg har lagt all skammen i programmet “Skal vi danse”, all skamma over sprekken jeg hadde året 2019. Nå kan jeg ikke se dette programmet lenger, det vokser liksom inni meg bare jeg hører det i bakgrunnen men jeg er såpass glad i dette programmet og er kjempeglad for at “Dansebobla” gir meg ett innblikk i hva som skjer.
En kjær venn har sagt at man skal velge sine kamper, jeg har valgt å ikke ta opp kampen om å ta dette programmet tilbake, jeg unngår bare å se på det og det har gått fint helt til i går når finalen gikk av stabelen og jeg ikke fikk se hvem som vant.😂
Det eneste jeg tenker på når jeg ser dette er meg og Sebastian liggende i senga med masse tomme ølbokser rundt oss, jeg føler på denne følelsen av å mislykkes helt fullstendig. Vi prøvde virkelig den gangen og gikk virkelig ALL-IN for å pusse opp hjemmet våres, få livet på stell sammen men det endte med at vi lå i den senga drita fulle og såg på “Skal vi danse”.
Jeg har på en måte plassert alle de vonde og ekle følelsene og jeg vet at det overhode ikke er programmet sin feil, såpass selv innsikt har jeg men jeg var også rasende forbanna på Tuborg-boksen lenge.😂
Vi trenger å plassere det vonde i noe som ikke er så alvorlig, vi trenger å reagere på våres helt egne måte men jeg håper at jeg en dag kan sette meg foran tv på en lørdagskveld og se “Skal vi danse” igjen og kjenne på gleden det faktisk er. Litt etter litt klarer man å eliminere disse tingene som trigger en, litt etter litt blir ting enklere og man skaper seg nye minner som overskygger de gamle.❤️
Heldigvis er vi på god vei nå, og det er ingen fare for at vi sprekker bare fordi vi ser “Skal vi danse”, det er liksom ikke der det ligger men det er hele denne følelsen. Det er rent tilfeldig, det kan komme som lyn ifra klar himmel, disse triggerene, de er overalt.
Jeg elsker programmet og konseptet men må vente tolmodig til “Dansebobla” kan vise meg hva som skjedde i går!😁
Det er søndag i heimen og farsdagen til alle fedre der ute, den skal feires! sett ekstra pris på pappaene der ute i dag, fortell gjerne hva dere tenker å gjøre i kommentarfeltet nedenfor, gleder meg til å høre ifra dere!❤️
I går mine damer og herrer hadde vi en konflikt på g her i heimen!😳 det har seg slik at om Sebastian ikke finner noe så er det faktisk den eneste situasjonen han faktisk hisser seg litt opp. Han er en bedagelig type og det skal mye til for at han æser seg opp, men når han ikke finner sine saker så er det alltid MIN feil.😂
I går kom jeg seint hjem fra jobb og såg frem til å sitte i sofaen og bare chille, pulsen startet og senke seg og jeg satt bunkret foran tven. Plutselig begynner min kjære og banne på kjøkkenet og leitinga var igang, jeg har jo ytret før at hans evner til leiting er relativt dårlige og jeg tenkte det samme gjaldt i gårkveld når han plutselig ikke fant Gastromaten.
Jeg tok meg selv i å bli ganske så irritert når han var så påståelig i at dette krydderet stod på benken for bare noe litt siden og JEG hadde jo ikke rørt det. Det endte med at han spiste maten, sur som ei nepe uten Gastromat og jeg tenkte at han bare fikk være i fred for min samvittighet var jo gullende ren.😂
Nå, i skrivende stund ble mysteriet oppklart. Da jeg tok medisiner i går kveld har jeg tatt med meg denne boksen og putta den oppi medisinkassa mi….😳
Ja…. jeg har jo hele tiden sagt at jeg er meget distre for tiden, han har valgt å si ja til meg i kirka og han VET godt hva han gikk til. 😂 Dette er bare det siste i rekken av merkelige situasjoner de siste dagene, det tar liksom ikke slutt og jeg vet jo liksom ikke hvordan jeg skal forklare alt det rare jeg presterer og gjøre. Livet blir iAllefall intressant! 😂😁❤️
I dag reiste vi til Nordfjordeid på shopping ilag med svigerfar ❤️ egentlig pleier vi å komme oss ut på tur ute men været er surt og shopping er mye gøyere 😁
Det er lørdag morgen i heimen og om en uke sitter vi på ett hotellrom i Bergen og skal på julekonsert med Bo Kaspers Orkester!❤️ Vi har begge hatt en drøm om å reise til Bergen bare for og finne julestemningen, det tenker jeg vi får gjort i år. Vi skal også besøke familien som vi savner mye. Men først denne helga her!😁
En hel helg uten planer, uten ting som MÅ gjøres og tid til og gjøre disse tingene vi har lyst til men som vi ikke rekker igjennom uka. SÅ deilig!❤️
Jeg har meldt meg som frivillig i år, jeg har nemlig litt kapasitet til overs og ser at jeg ikke skal jobbe så heftig frem imot jul. “Pass it on” er ett konsept der man setter ut handlevogner i butikker som mennesker som ønsker å bidra kan legge varer i, dette blir samlet inn og gitt til familier som trenger det og akkurat i år er det mange som sliter med å få endene til og møtes.❤️
Jeg har tilbudt meg å lage plass i kjelleren til lagringsplass og har to kjøleskap som står ubrukt som en kan bruke til kjølevarer, jeg tenker hvorfor ikke? når man har muligheten til å jobbe litt frivillig. Jeg tenker at vi alle bør ha minst ett frivillig verv på ett vis, yte litt til fellesskapet og gjøre det vi kan for at andre skal få det litt bedre.❤️
Forut jul kjenner jeg at jeg brenner litt ekstra, jeg vet hvordan det er å grue seg til jul og føler ett behov for og være der for de jeg vet har det verre en meg selv, bare å sende en sms og ønske noen en god dag eller høre med noen om de trenger noe, jeg kjenner spesielt i år at barnefamilier og mennesker som sliter ifra før vil slite ekstra i år, det er min fordømte plikt å være ett medmenneske.❤️
Nå skal jeg sparke igang denne lørdagen og se hvor den fører meg, ingen vet hvor haren hopper, ingen vet hvor Monica stopper! ha en fantastisk start på lørdagen lesere. ❤️
Det siste halvåret har jeg fått en smak av å være «vanlig» eller «uten ADHD» om du vil. Jeg har fått fred i hodet mitt, klart og slappe av for første gang i mitt liv og sluppet dette «jaget» jeg alltid har levd med. Jeg har kuttet ut disse høye kravene til meg selv, jeg har klart å gå inni meg selv og tenke før jeg snakker og jeg har sikkert unngått mange konflikter. Jeg har vært vanlig, stabil og trygg.
Ja jeg har funnet meg selv på ett vis og har funnet ut hvem jeg er og hvordan jeg er uten min ADHD, sannheten er at jeg er grønn kjedelig! 😂 uten min ADHD så kan vi sitte tre mennesker sammen og to av oss kan være aktive i samtalen, jeg forblir den stille som føler at ingenting av det jeg har å si er viktig nok til å si høyt, imens uten medisiner er jeg like delaktig som de to andre.
Med medisiner er jeg flat, inaktiv og kjedelig. Med medisiner har jeg kunnet sitte her i sofaen en hel dag uten å gjøre noe som helst, uten å VILLE gjøre noe som helst, uten gale påfunn eller spontane turer. På grensen til depressiv faktisk.
Jeg har faktisk ikke tenkt en eneste kreativ tanke på ett halvt år og de tre siste dagene nå har jeg boblet over med ideer og ting jeg har lyst å gjøre, det kreative i meg har vært dødt og først nå er jeg tilbake til den kreative Monica med massevis av ideer. Det er ekkelt og se hvor mye disse medisinene har påvirket meg.
Medisinene har gitt meg en pause, ett innblikk i hvordan det er å være uten ADHD, det har gitt massevis av positive ting men nå skal jeg altså lære meg å leve med denne diagnosen uten medisinsk hjelp, jeg skal prøve å gjøre alt jeg kan for å få ett bra liv, ett fredelig og rolig liv med hyperaktivitet og trenger faktisk å sette meg skikkelig inni dette helt nye som har blitt kastet inni livet mitt.❤️
Det jeg har lært ifra denne perioden med utprøving av medisiner er at jeg helt klart er ett bedre og mer spennende menneske med ADHD en uten, at denne diagnosen faktisk gir så vanvittig mange bra egenskaper og om man klarer å plassere disse, bruke dem til sin egen fordel så kan faktisk ADHD være bare bra! jeg kjenner at jeg elsker min ADHD nå når jeg har sett hvordan jeg er uten, uten kreativiteten! uten spontaniteten og alle disse tingene som gjør meg til meg….❤️
Jeg innser nå hvor usosial, kjedelig og ukreativ jeg har vært og fikk en åpenbaring i dag når ideene bare poppet ut av meg, ideer og en kreativitet jeg har vært uten ett halvt år nå og jeg kjenner at min kreativitet kommer av at jeg har ADHD og jeg elsker det. Greit nok, det er faktisk ganske så slitsomt å være på 5 forskjellige steder i sitt eget hode, å zoome ut i samtaler og ikke være tilstede, å være “svidd i hodet” på dager der man har strekt strikken litt for langt, men fy flate så mye energi! så mye positivitet og glede det gir.❤️
Hurra for ADHD, DET hadde jeg aldri trodd jeg ville ende opp med å si! 😁
I natt har jeg drømt noe svært usannsynlig og veldig merkelig!🤭 jeg driver og lager ett innlegg som jeg skal holde om pårørenderollen min og jula og i natt drømte jeg at pappa og mamma (av alle mennesker i verden) fortalte meg at dem skulle drikke på juleaften og at jeg bare fikk innfinne meg med det 😂 Mamma er avholds og har ikke drukket siden jeg var 3år gammel så jeg aner ikke hvordan hun rota seg inni en slik drøm.😳
Det vises at det jeg arbeider med på dagtid slår ut i drømmeland men nettene har desidert blitt bedre etter at jeg tok det store valget om å klare meg uten medisiner for ADHD.
Fredag hele uka vær så snill? ❤️😁
Jeg har de siste dagene “angstet” litt over skattetrekket mitt, jeg har innbilt meg selv at jeg betaler for lite skatt og klumpen i magen har bare vokst seg større og større. Jeg vet alt om hvordan det er å betale tilbake store skattesmeller og ønsker meg ikke tilbake. Jeg har gått igjennom senarioer i hodet, jeg har tenkt at jeg vil få en stor skattesmell slik at bryllupsreisa til Thailand må gå ut, ja jeg har virkelig gått inn for og skade meg selv med destruktive tanker. 😩
En hyggelig mann på skatteetaten hjalp meg å roe ned reka, jeg er innafor! og har brukt flere dager på og stresse meg selv opp av INGENTING….😂
I dag skal jeg på seinvakt og gleder meg oppriktig, både til jobben men også til å kjøre langtur med bilen igjen. Jeg gleder meg til helga men også uka som kommer etter det, det er fint å glede seg. Ikke sant? ❤️ ønsker dere en magisk fredag!
