I dag er jeg igjen i en stor avis med min personlige reise utav rushelvetet jeg var fanget i, jeg får muligheten til og spre budskapet mitt og det er noe som går igjen! flere ganger har jeg blitt kontaktet av aviser som har funnet innleggene mine på oppussingsider der jeg deler bloggen på Facebook!
Jeg deler alt om livet mitt på denne bloggen og det er helt vanvittig at mennesker ønsker og skrive om meg i landets store aviser på grunn av mine oppussingsinnlegg som jeg deler på disse gruppene, det varmer hjertet mitt og gjør mye for saken jeg brenner slik for.
Alt trenger ikke og være negativt og trist når det kommer til tilfriskningsprosessen som skjer når man kutter rusen, man kan gjøre oppbyggende ting som oppussing og hagearbeide, man kan finne aktiviteter som passer en og man kan faktisk komme til det punktet der man kan erstatte rusen med ekte opplevelser av mestring. Jeg gleder meg til og pusse opp mer live på denne bloggen og dele reisen våres med dere.
Det er surrealistisk hele situasjonen, å sitte her på en kafé med kake og Solo foran meg sammen med BA som jeg har kjøpt. For det første leser jeg aldri papiraviser og for det andre er kafébesøk noe jeg ikke har gjort på disse 18årene med rusen 😂
Kafébesøk er med andre ord en ny ting jeg har lært meg etter jeg sluttet med galskapen av ett liv jeg levde men i dag er det en helt spesiell grunn til at jeg sitter her ❤️
Jeg har nemlig blitt tilbudt hjelp til planleggingen av bryllupet våres ❤️ Og DET skal jeg love dere jeg trenger! Jeg er på fullstendig utrygg grunn og har aldri måttet forholde meg til slikt før.
Artikkelen fra BA kommer på nettet iløpet av dagen, jeg deler link senere ❤️
Nå skal jeg starte planleggingen av mitt eget bryllup! Wish me luck ❤️
I dag er det hele 600 dager siden jeg tok fart og falt ned hele trappen hjemme, jeg hadde blandet piller og alkohol og hadde for alvor nådd bunnen på mitt rusmisbruk. Lite visste jeg at jeg reddet livet mitt den dagen.
Dette var starten på smertehelvetet og ambulansen som hentet meg tok meg ikke på alvor, dem ønsket meg oppi en stol og mente jeg kunne gå selv, på tross av at jeg lå på gulvet og skrek av smerte. Min mor var rasende den dagen.
Jeg var bare nok en rusavhengig som laga styr følte jeg og etter og ha vært på sykehuset over natten der jeg plutselig i søvne var på vei til do og kollapset på gulvet ble jeg sendt hjem i en taxi med beskjed om og bevege meg mest mulig siden jeg hadde fått ett komprimert brudd i rygg og det eneste som ville hjelpe meg var aktivitet, så mye jeg maktet.
Det hadde blitt tatt bilder og prøver så jeg reiste hjem i god tro og ble kjørt ut i taxien i rullestol, jeg husker jeg møtte noen jeg kjenner ifra før og husker jeg fleipa med at jeg aldri kom tilbake i en slik tilstand igjen, jeg hadde vært rimelig beruset av både pillene og Tuborgen etter kvelden før.
Jeg var kjempesliten, fyllesyk og ønsket meg bare hjem den dagen for og reparere gårsdagen, planen var jo og stupe i alkoholen igjen og satse på at smertene kunne bedøves. Men sykehuset gikk amok på telefonen til taxisjåføren og beordret meg tilbake fordi dem hadde funnet noen dårlige prøver, jeg nektet og ønsket og ta prøvene her jeg bor. Det er en time til nærmeste sykehus.
Å komme seg opp alle trappene her med knekt rygg forundrer meg fortsatt at jeg klarte, men jeg svimte nesten av da jeg kom meg inni stuen her, selv om det var midt på vinteren måtte min kjære åpne alle vinduene og jeg kollapset.
Årsaken til at jeg faktisk dro tilbake i ambulanse den dagen var fordi min ruskurator ringte og sa at jeg ville dø om jeg ikke dro tilbake. Blodplatene mine var da på 16 (normalt over 250), uten hennes telefon hadde jeg ikke tatt dette på alvor.
Jeg ble altså sendt tilbake til sykehuset på grunn av lave blodplater, ryggen ble ikke nevnt med ett eneste ord og jeg styrte meg selv på sykehuset mens vi ventet på svar og tok massevis av nye blodprøver. Jeg gikk for egen maskin hele dagen, både på do og utav sengen og klokken 17 kom legen springende inn med en kontrabeskjed som ville endre hele livet mitt.
Hans ord var: Du må legge deg i sengen og ikke bevege deg i det hele tatt. Du risikerer og bli lam for livet ved den minste bevegelse og du har ett komplisert brudd i ryggen. Du blir sendt rett til Haukeland for operasjon.
Jeg har aldri vært så sint i hele mitt liv, det raste følelser inni meg og jeg så rullestolen foran meg, jeg var livredd helt plutselig for og bevege føttene og skvatt til hver eneste gang jeg fikk en ukontrollert bevegelse i kroppen, jeg sjekket ofte om jeg var lam og om uhellet var ute om jeg beveget en tå. Jeg hadde beveget meg hele dagen fordi jeg fikk beskjed om og gjøre det, det var blitt tatt bilder av ryggen da jeg kom kvelden før, hva om jeg hadde gjort ubotelig skade allerede? jeg var LIVREDD.
Nå ventet de 3 vondeste døgnene i mitt liv, jeg ante ikke at det var mulig og ha så sterke smerter uten og dø av dem men sykehuset våget ikke og operere meg før jeg hadde stabile blodplater, jeg ble liggende i sengen med kramper og forferdelige smerter i 3 hele døgn før jeg omsider fikk operasjonen. Jeg var ikke klar over alvoret og dramatikken jeg stod midt oppi før i ettertid og kjenner at jeg er glad for det, dem sjekket meg hele tiden og selv da jeg sov, jeg ble irritert over at dem plaget meg men jeg visste ikke at dem sjekket om jeg i det hele tatt var i live, det er det legene har fortalt meg etterpå.
Legene har sagt at det er utrolig at jeg har klart og knekke ryggen rett av, bokstaveligtalt uten og ha vært i en stor ulykke, dem mener det er forunderlig at jeg har klart og gjøre denne skaden selv. Jeg har fått god hjelp på Haukeland sykehus og Førde sjukehus men jeg kjenner at jeg er litt bitter over behandlingen jeg fikk med ambulansen og sykehuset som sendte meg hjem med en knekt rygg. Jeg kunne vært lam på grunn av dette, men er sjeleglad for at jeg slapp unna og går for egen maskin den dag i dag.
Dette er 600 dager siden, det er 600 dager siden jeg tok min siste øl og endret livet mitt fullstendig. Jeg måtte vekkes på en brutal måte for og lære, det har mamma sagt hele livet, at jeg må alltid lære på den harde måten. 18år med rusmisbruk endte i den sykehussengen der, på grunn av leger som var ærlige med meg og som fortalte at jeg ville dø om jeg fortsatte, på grunn av medmennesker som våget og være seg selv og behandle meg som ett menneske og ikke en misbruker.
I ett hjem der to avdanka rusmisbrukere bor blir det aldri kjedelig ett eneste sekund. Vi kan ha null planer og veldig god tid men plutselig smeller det og alt skjer på en og samme tid!
Denne søndagen skulle bli en lang og kjedelig dag der vi ikke hadde tenkt og gjøre noe annet enn og slite denne sofaen jeg sitter i enda mer, men vi har faktisk hatt besøk i hele dag av mennesker vi er veldig glad i. Først var min beste venninne her med to av tantebarna mine i noen timer så kom det suprisebesøk av en gjeng ifra Florø som har sklidd rett inni hjertene våres.
Vi tok med gjengen på Kråkenes fyr og været og settingen var helt magisk i dag! noen ganger tar jeg meg selv i og bare nyte livet og slike øyeblikk har jeg hatt mange av i dag.
Rik på mennesker er det vi er og det er langt ifra hvordan livet har vært før.
Hver eneste gang jeg skriver om alle menneskene som har komt inni livet mitt etter ruskutt så kjenner jeg at jeg er på gråten, jeg blir rørt over hvordan mennesker jeg aldri hadde møtt viss jeg ikke kuttet rusen , bare har blitt en helt naturlig del av livet mitt. Mitt rusfrie liv.
Jeg kommer ifra ett liv der jeg ikke hadde noe som helst, nå har jeg alt. Jeg har i så mange år ønsket og ikke leve lenger, stått på vent og nå lever jeg livet til det fulle hver eneste bidige dag jeg har igjen på denne planeten. Livet er godt.
Man blir sliten og trøtt av og ha ferie! jeg er helt fullstendig ferdig og kjenner at det faktisk skal bli godt og starte hverdagen igjen, det hadde jeg aldri trodd jeg ville si for 4 uker siden.
Vi har kosa oss gløgg ihjel i 4 hele uker og har fått opplevelser for livet som vi skal ruge på når vinteren kommer og drømme tilbake til. Ferien i Bergen var bare toppen av kransekaken og siden da har vi jobbet på spreng for og få ferdig hagen, hjemmet våres og selskapet til mamma. Alt har gått etter planen og vi er snart i mål før vi kan ta fatt på livet igjen og ta imot hverdagen jeg lengter etter.
Det er rart og si det men jeg trenger rutiner og struktur rundt meg, slik hverdagen gir med faste rutiner og en takt man blir vant med. Jeg gleder meg til og starte arbeidet med og gjøre ferdig flere foredrag jeg skal holde, forberede meg til operasjon av ryggen og planlegge bryllupet som står for tur neste år! vi har så mange ting og henge fingrene i så er helt sikker på at vi aldri kommer til og kjede oss ihjel, snarere tvert imot.
I morgen kommer jeg i BA med ett debattinnlegg og det er alltid spennende og få være med på slike ting! dette er helt nytt for meg men jeg brenner virkelig i sjelen for og spre dette budskapet og bruke mine egenerfaringer til og vise at det faktisk er mulig og snu skuta om man har vært på ville veier.
Nå skal vi nyte de siste draget av sommerferien 2021! den beste hittil og jeg ser frem til mange slike rusfrie sommerferier fremover! jeg bare vet at jeg klarer dette.
Det er søndag morgen og jeg nyter stillheten i stuen, tv’en står på og surrer i bakgrunnen og jeg ligger under dyna med dataen godt plantet på fanget, det er slik søndager skal være.
I morgen starter hverdagen for alvor igjen og min kjære skal starte på jobb igjen etter 4 uker med ferie, jeg kjenner meg ikke helt klar ennå men må bare hoppe i det. Det har vært så godt og ha han sammen med meg, det har vært så godt og ha litt støtte hjemme og jeg innser hvor begrenset jeg har blitt av ryggen.
På fredag etter bursdagsfesten ble jeg liggende med ett smerteanfall av all aktiviteten, jeg hadde kjent det hele dagen, denne murringen i ryggen som bare blir verre og verre. Jeg gleder meg til og få operasjonen overstått slik at jeg for alvor kan ta tilbake livet mitt også fysisk.
I dag venter vi besøk av tantebarna mine og min beste venninne, vi har ingen mangel på kaker og mat etter tidenes 60årsdag så i dag får vi ha restefest i hjemmet.
Det eneste man kan gjøre når man har smerter er og tenke positivt og se fremover, en dag i fremtiden skal jeg bli kvitt disse, en dag skal jeg kunne fungere som normalt igjen og hele denne ulykken vil være glemt. Lite visste jeg om de store konsekvensene mitt misbruk ville føre med seg, jeg håper at ingen andre slipper det samme og å gå den tunge veien ut.
Nå skal jeg ta fatt på denne dagen og gjøre det beste utav den, smerter eller ei dem får ikke stoppe meg.
Hver eneste dag gjør vi ting for og bygge oss opp sterkere som både par og enkeltindivider, vi gjør alle disse tingene i hverdagen for og skape oss ett skjold imot russug og triggere som er overalt. Vi bygger en borg sammen slik at ingen klarer og trenge inn og ingenting klarer og ødelegge det vi har bygd opp sammen.❤️
Halsør <3
I starten av min rusfrihet fikk jeg høre ofte at man må bygge opp grunner til og la vær og starte igjen, først etter en tid forstod jeg hva dem faktisk mente. Jo flere ting du har som engasjerer deg og som interesserer deg, og jo flere ting du vet du mister om du sprekker , jo mindre tjangse er det for at disse fristelsene frister deg utpå.❤️
Familie er viktig for oss og vi har masse familie rundt oss.❤️ I dag kjøpte vi kopp til farmor og en bok til farfar med tittelen : Du er ikke gammel, du er vintage og en hjertesjokolade med: Jeg er glad i deg på. Vi prøver og vise dem som er rundt oss at vi setter pris på dem, det er viktig for oss og ikke ta dem for gitt. Farfar har også vært syk en periode, så en liten oppmuntring må til. Vi er så glad vi har dem.❤️
I kveld lager vi minipizza til gjengen her og tenker og være sammen med mamma og pappa i kveld. Vi har jobbet i hagen i noen timer og prøver og få bort litt småtrær som ødelegger førsteinntrykket på fasaden ute. Vi har mange planer og masse og henge fingrene i og så altfor lite tid. Døgnet har rett og slett for få timer.😁
Før vi startet i dagEtter jeg var ferdig. Er masse igjen og gjøre
Jeg har vært dagens snapper på mab.est2015 sin snapchat mot mobbing i hele dag og vært live igjennom denne varierte dagen. Jeg føler jeg er med på noe viktig og får en unik mulighet til og nå ut til flere, og ikke minst får jeg snakket om ting på en helt annen måte en når jeg sitter her og skriver til dere. Anbefaler denne snapchatten på det varmeste!🌹
FørEtter
Fått gjort en del, men fortsatt mye som gjenstår
Så har vi fått gjort så mye iløpet av en dag for og forbli rusfrie mennesker, hvem vet hva morgendagen bringer? den får dere live og direkte her på denne bloggen som jeg har blitt så glad i! ❤️
Vi har startet ett lite eksperiment her i heimen for og sjekke om kaos og rot rundt oss påvirker den indre freden man er avhengig av for og fungere. Vi er ex-rusmisbrukere, vi har kuttet rusen og dens beroligende påvirkning og nå tester vi ut om de ytre faktorene rundt oss faktisk kan være beroligende og bra for livene våres.
Vi har fjernet nesten alt på veggene og i dag opplevde jeg noe helt nytt. Hver eneste morgen våkner jeg og starter sporenstreks og tenke på alt som skal gjøres, jeg går med indre uro konstant og har mange ting på gang på en og samme tid.
I dag våknet jeg med fred inni meg og kjente for første gang at jeg virkelig slapper av i min egen stue. Det eneste jeg ønsket meg for denne dagen var og få tilbringe den her hjemme og det sier litt om hvordan det ytre og omgivelsene våres påvirker oss.
Vi har hektiske liv normalt sett, vi begge jobber både med våres egen rusfrihet og hjelper andre. Vi har mange hobbyer og mange prosjekter på gang, vi trenger ett sted og trekke oss tilbake og virkelig kjenne at vi kan senke skuldrene våres litt!
Her i denne stuen føler jeg at jeg kan sette meg ned og blogge og dele livene våres og historiene våres til dere og vise at alt er mulig så lenge man bestemmer seg for og gjøre det beste utav hver eneste mulighet man får.
Hjertet mitt er fylt med kjærlighet i dag, det er lettere og være meg og for en liten stund kan jeg nyte og føle meg som ett komplett menneske som har absolutt alt jeg behøver i livet.
Jeg har fått de få timene jeg får sammen med barna mine, jeg har fått den påfyllingen jeg behøver for og fortsette videre.
Mamma hadde en helt fantastisk 60årsdag i går, alt gikk som det skulle og det slår meg hvor annerledes det nå er når vi ikke ruser oss lenger, vi glir inni gjengen igjen og tilbake til slike normale ting som og hjelpe til slik at andre skal få en fin feiring, det virker som mamma slapper av med rusfriheten våres, det virker som skuldrene hennes ikke er så høye lenger.
Hver eneste dag videre i livet ønsker jeg å være den beste rusfrie utgaven av meg selv, det er på tide at jeg blir en ressurs for andre isteden for en byrde, det er på tide at jeg nå kan gi igjen og hjelpe mine foreldre isteden for og være opphavet til engstelse og kaos.
Jeg velger livet også i dag
I dag er jeg med på Metalheads against bullying sin snapchat mot mobbing. Legg til mab.est2015 for og se meg i aksjon 🙂
