Annonsert innlegg
Jeg og sebben min har takket ja til plass på parbehandling, for lenge siden! Jeg tror det var i slutten av i fjord att tankene begynte om innleggelse, men da var jo utgangspunktet våres helt annet enn den dag i dag! Jeg hadde ingen kontroll over noenting i hverdagen, manglet rutiner, jobb og vennskap. Jeg var aleine ilag med sebben min, og ikke noe galt med det, men vi mistet liksom kontrollen på denne rusfriheten, og alt skled bare ut. Jeg var i møte med ruskuratoren min og en annen og sa att vi ville att dem skulle søke oss inn, så jeg fikk jobben min å gå til, siden sjefen ikke akkurat kunne stole på meg lenger. Dette har forandret seg drastisk, men jeg vil fortsatt gi dette den beste tjangsen jeg kan, og gjøre det meste utav dette oppholdet. Jeg tar innleggelse på høyeste alvor!
Jeg er ikke der til oppbevaring og kommer til å bruke hver eneste dag for å bli sterkere! Jobbe med oss og forholdet våres, og ha en fantastisk periode der inne, og ingen vet hvor lenge vi blir.
Vi organiserer alt som er hjemme først, for jeg fikk telefon ifra en meeeget hyggelig fyr i dag som jobber i Helse Førde 🙂 ruskordinatoren der ringte meg og fortalte att han satt med søknaden våres foran seg, og ville sende den inn til Kalfaret i dag! Jeg ble bare varm i hjertet og gledet meg, jeg fikk motivasjon fordi jeg vet det betyr noe for gutten min også. Jeg vet vi kommer styrket utav dette, og att vi har godt av denne reisen sammen. Jeg tror dette bare kan gjøre oss sterkere, mer sårbare men så ufattelig mer rustet for hverdagen våres fremover.
Nå blir vi ikke låst til en klinikk der og innelåst med kastet nøkkel.. vi har bilen min med oss, vi har ett hjem vi er stolte av som vi kan drømme om når vi er borte, vi har gruppen som står bak oss når vi kommer hjem, og aktivitet til begge med jobber som er klar. Vi blir aldri ensom her i Måløy, vi har fått så mange rundt oss som vil oss så godt! Daglig kommer folk med kommentarer i gaten til meg om det jeg gjør nå, jeg føler stolthet! Jeg snakker med alle, som jeg aldri har gjort før. Jeg prøver å gjøre det beste utav nuet, og det gjør virkelig underverker for min sosiale angst, som ikke lenger er der. Den er borte fullstendig fordi jeg har blitt så trygg på den jeg er, og kjenner meg selv. Jeg føler meg styggere utseendemessig enn noengang på grunn av medisinene, men jeg føler meg så sinnsykt bra innvendig, og jeg tenker det er det viktigste, att jeg føler meg så bra att jeg kan gå i gaten og skrike ut ¨ja til rusfriheten¨, att jeg ikke lenger går med kroket rygg men står opp for meg selv, og har ett flott vokabular, så jeg vinner som regel de fleste diskusjoner med mennesker som har makt her i samfunnet. Dem vet hva erfaring jeg sitter inne med nå. Jeg som var så anonym, med ett dårlig navn og rykte. Jeg føler jeg bygger meg opp ett navn som sies på en positiv måte. Og nå gleder jeg meg sånn til fortsettelsen på dette herlige livet!
Han i telefonen sa att det kansje ville gå 5 uker før vi fikk komme inn, og da har vi tiden til å pakke med oss det vi trenger i bilen våres, organisere oppussingen her og få gruppa og hjelpen opp og gå! Før vi tar vare på oss selve en stund og alle vi er så glade i <3
Sola skinner virkelig over Måløy i dag! Og jeg sitter her på kjøkkenet mitt og er klar for neste steg!
Gymgrossisten og c4 😉
