En liten blogg, en blogg om livet, på godt og vondt har faktisk karret seg oppå en 38.plass på bloggtopplisten i Norge! Jeg vet på en måte ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg er ufattelig takknemlig som får oppleve dette her. Topplisten er en ting, men alle som kontakter meg med positive tilbakemeldinger, det er det som gjør intrykk! jeg er faktisk stolt over meg selv, fordi jeg legger sjelen min i dette, jeg deler alt, og da mener jeg alt.
Jeg våknet kl2 i natt kl 4 i natt og kl6 i dag tidlig etter 3 forrykende fester! Jeg drømte tilogmed at min jeg tvang min kjære til å kjøpe øl til meg, og jeg aner ikke hva som skjer når jeg sover. Jeg våkner med panikken i halsen sittende i senga, også roer jeg meg helt ned igjen. Det er ubehagelig, men jeg har ikke denne dårlige sanvittigheten lenger når jeg drømmer slike ting, som før. Jeg innser at det er helt normalt, og at underbevisstheten min bare fungerer som den skal, i motsetning til før da jeg trodde det var det jeg ønsket innerst inne, å gå på fylla.
Det er godt å ha andre å snakke med når disse periodene kommer, for som jeg har sagt før så er det første året fylt med perioder og faser som jeg bare må igjennom. Noen perioder er enkle og forholde seg til, som disse drømmene, mens andre går hardt innpå meg, og jeg finner trøsten i å snakke med andre mennesker som har gått igjennom og går igjennom akkurat det samme som meg. Det er som når man er syk, så googler man for å finne svar, mens jeg sender meldinger til dem jeg vet er der for meg. Det føles trygt slik, jeg får svarene på alle disse rare og uforventede tingene som skjer. For ingen har fortalt meg at du vil drømme om alkohol hver eneste natt når man har vært edru i hele 9mnd som meg!
I morgen har jeg en markeringsdag igjen, og aldri i verden hadde jeg turt å drømme om at jeg ville klare meg så lenge. Jeg har aldri vært rusfri så lenge som nå, jeg har faktisk ikke vært i nærheten, og alle disse tingene jeg forventet ville bli vanskelige, viser seg å ikke påvirke mitt liv i den grad det kunne. Jeg kunnet sittet her med russuget i halsen og romantisert fortiden min med all morro den har gitt, jeg kunne sittet her og tenkt tanker der rusen har gitt meg alle disse deilige opplevelsene og gleden, men det gjør jeg ikke. Jeg har lykkes i å fylle livet mitt, med andre ting som er mer spennende og givende for meg.
Nå i disse tider da alt går fint og tingene flyter lett foran meg, samler jeg opp og suger til meg all denne positiviteten. Jeg behøver den på lager, for jeg vet at det ikke vil være slik alltid. Det var noen som sa til meg at det første året edru er fylt med 300 dårlige dager, 60 dager som er helt greie, og 5 dager som er helt jævla bra. Jeg føler jeg har hatt langt flere jævla bra dager enn bare 5, så jeg føler jeg er heldigere enn de fleste andre som sliter. Å ha funnet denne lykken i de små tingene hadde jeg aldri trodd jeg kunne, for meg var rusen min eneste lykke, og uten den følte jeg meg bare tom, og klarte ikke å smile av noe annet. Å ha klart å erstatte dette tror jeg er nøkkelen til alt, uten denne lykken over de små øyeblikkene tror jeg disse 9mnd ville være veldig lange for min del.
Å aldri gi seg, alltid pushe når det går litt trått er en egenskap jeg har som jeg nytter meg mye av i denne prossesen, en venninne av meg sier at jeg er sta som en jævel, og at det er derfor jeg overlever alt. Hva så om suget kommer? Jeg har bygd opp tusenvis av grunner til å faktisk ikke drikke, og da føles det bare ikke logisk å gjøre det, grunnen holder meg igjen og gjør meg rasjonell i situasjoner der jeg lett hadde havnet utpå før, men jeg har kommet for langt nå til å falle i disse fallgruvene.
Jeg tror jeg kommer til å klare dette, helt på ekte, og det er så deilig å vite at jeg har så mange støttespillere der ute som ønsker meg lykke til på denne reisen! Del gjerne bloggen på deres egne sider, og spre ordet! Tusen tusen takk! 
