Reklame | Ellos.no
Det er forferdelig vanskelig å innrømme sine egne usikkerheter og jeg har merket hvor godt det er bare å innrømme dem, vite at dem er der og gjøre noe med dem. Når man ikke vedkjenner seg disse så er det så vanskelig å gjøre noe med dem, og jeg føler meg allerede bedre. Kroppen min er IKKE den samme, og det kommer til å ta tid å komme tilbake til dit jeg var men det blir ikke noe bedre av å gå og hate meg selv hele tiden, og det fører ikke til noen bedring og gjør heller ting bare enda værre, da er det bedre for meg å gjøre ting som kan endre denne kroppen jeg ikke har kontrollen over lenger. Vekten vil ikke ned selvom det er lenge siden medisinkutt men hevelsene har begynt å gå tilbake og jeg merker jeg ikke har disse muskelsmertene lenger. Det eneste som er noen poeng i, er jo fysisk aktivitet men denne ryggen setter en stopper for det meste når det kommer til den parten.
Jeg er også usikker på alle rundt meg og tillit er vanskelig for meg! Jeg er voksen men jeg har store problemer med å stole på selv de nærmeste, og det er vondt og føle det slik. Jeg føler meg umoden og teit, men det er bare fortiden som innhenter meg og har gitt meg noen skader her og der, men jeg syns jeg har komt langt allerede og jobber med det hele tiden. Det har ingenting med dem jeg har rundt meg å gjøre, det har kun med meg selv, og det er mitt problem og løse det. Jeg kjenner bare hvor fæl jeg føler meg når jeg sier det høyt at jeg er ei jente full av usikkerheter og jeg kommer til kort på mange områder. Jeg prøver å fokusere på det positive men jeg tror alle kjenner seg igjen på dette, og det er vanskelig å komme utenom å føle seg litt utilstrekkelig av og til. Jeg selv føler ikke jeg strekker til nok, og føler meg dårlig når jeg tenker på alt jeg helst skulle gjort. Alle usikkerhetene for fremtiden gir meg indre kaos, og jeg håper bitene faller litt på plass fremover, så jeg får orden i rotet mitt. Jeg er helt avhengig av rutiner og at jeg vet hva som kommer, og blir forferdelig usikker når jeg ikke har disse trygge rammene rundt meg som jeg har begynt å bli så glad i og setter sånn pris på!
Det er nok en Onsdag uten gruppa mi, og jeg kjenner jeg savner den noe helt forferdelig! Jeg merker det er noe vesentlig som mangler når Onsdagene kommer, og jeg kjenner jeg er skikkelig klar for å starte opp igjen, så fort vi har muligheten til å leige lokalet igjen! Jeg har ett behov for å tømme meg en gang i uka til andre som forstår akkurat hvordan jeg har det, men jeg føler jeg har klart meg bedre enn jeg hadde trodd i disse ukene uten. Det er merkelig å skulle kutte all rus i en tid der alt står stille, og man skal helst bare holde seg for seg selv hjemme. Jeg er ikke vant med å ha det helt stille rundt meg, og uten noe å gjøre, men jeg føler jeg har tatt utfordringen på strak arm og fylt dagene med de tingene jeg har lov å gjøre uten å bryte disse reglene vi skal følge. Da jeg startet dette her fikk jeg hele tiden høre at man må lære seg å kjede seg, uten å få sug og det føler jeg at jeg selv har blitt ekspert på! For jeg har virkelig fått kjedet meg i denne perioden, og det har ikke ført til noen store problemer for meg. Jeg har kjørt mer bil enn noen gjør på ett helt år, og jeg har prøvd å finne på ting som gir meg glede og motivasjon for tiden fremover. Jeg var redd jeg ville miste litt og litt fokus etterhvert som tiden går, som alltid før, men jeg føler meg mer fokusert enn noengang. Hjertet og sjelen brenner for dette bare mer og mer som tiden går, og jeg får nye mål hele tiden. Det føles så godt å lykkes! Spesielt når jeg ikke har hatt noen som helst hjelp til å klare dette her, som alltid i mitt liv. Det kjennes godt ut å lykkes folkens <3 og for meg er hver eneste dag uten rusen en stor seier!
Jeg har så mange jeg heier på rundt meg og gleder meg til alt åpner opp igjen så vi kan få planer ut i verden og nå alle disse små målene vi har satt for fremtiden <3
