God kveld kjære lesere!❤️
Jeg har akkurat komt inn dørene her hjemme etter å ha jobbet seks vakter på strak arm, jeg har nesten ikke rukket å dusje imellom vaktene så det har vært hektisk.🤭
I dag tidlig skjedde det noe der jeg tenkte at dette er bare noe som skjer meg 😬
Som dere som leser denne bloggen vet så står jeg titt og ofte i situasjoner der jeg gjør vanvittig teite ting.😅
Også i dag😳
Jeg trodde helt seriøst at jeg hadde ødelagt øyet mitt, at jeg måtte ringe på jobb og si at jeg ikke kunne komme fordi jeg hadde poket ut mitt eget øye!😂
Jeg ringte mamma litt småhysterisk og har aldri opplevd så store smerter i øyet før.
Jeg skulle sminke meg i full fart for å føle meg litt fres før jobb, jeg har jo tross alt jobba hele uka så inni meg følte jeg meg helt miserabel og langt ifra klar for en ny dag.🤭
Jeg tok den jeg bruker til øyenskygge og pensla den godt i farge før jeg satte den til øyet, da spratt den myke delen av og jeg poket den ganske så hardt inni øyet og skrapa opp med all kraft…😳
Jeg aner ikke hva jeg holdt på med, det er jo egentlig ikke slik jeg pleier å gjøre det under morgenstellet 😅
Etter en halvtime med vill gråting av ett rennende øye klarte jeg omsider å sminke det “skada” øyet og alt ordnet seg til slutt. Jeg har hatt vondt i det i hele dag men jeg tror jeg slapp unna med skrekken.🤭
Mamma vet at jeg bare ringer når det virkelig gjelder, så hun kom springende opp og ga meg den medfølelsen jeg trengte 🤭❤️
I dag har jeg prøvd å gjøre koselige ting, jeg har prøvd å holde meg konstant okkupert og opptatt for og holde tankene borte men nå når jeg satt meg ned for og blogge til dere kjenner jeg at alt bare kommer.
På vei til jobb i dag fikk jeg tilsendt avisartikkelen om dommen og dem beskriver både truslene og ting som har skjedd ganske så detaljert, jeg måtte stoppe bilen for og lese den og ta innover meg hva det betyr.💔
Igjennom dagen har jeg følt en slags lettelse, jeg kjenner at jeg har gått med gråten i halsen og at selv den lille artikkelen satte igang beredskapen i kroppen. Det skal så lite til for og velte lasset mitt, jeg har rett og slett gått og vært redd så lenge at det er som om det har gått hull på en verkebyll.💔
Jeg aner jo ikke, jeg tror innerst inne at dette ikke er over på ett vis, at jeg på tross av alt ikke kommer til å få den freden jeg ønsker meg men jeg prøver å få hodet til og tro på løgnen om at dette er det aller siste adjø.
Nå skal jeg nyte kvelden med det ett av de beste menneskene jeg vet om, tross alt har vi hverandre og tross alt har jeg ett veldig bra liv.❤️
Nå er det helg i heimen og den skal nytes litt ekstra hardt 🤭
Ha en superduper lørdagskveld venner, takk for at dere lar meg være meg 🌹
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share