Reklame | Ellos
Du vet den følelsen når du har vondt i en tå eller har dunket kneet ditt? Også dunker du den igjen og igjen etterpå? En slik følelse er det for meg å skrive og snakke om traumene mine ifra fortiden. Det gjør helt vanvittig vondt, og jeg må gjøre det på kontrollerte måter så jeg ikke selv går på en skikkelig smell og blir deprimert igjen, og jeg må ta tingene gradvis for å ikke ta innover meg for mye på en gang. Jeg har blitt en ekspert på meg selv etter å ha vært igjennom en selvransakelse fra helvetet, og knekt meg selv helt ned til bunnen for å nøste opp i alle disse problemene som har fått grobunn og fått vokse seg unødvendig store. Det er vanskelig å gå igjennom traumer, men jeg er glad jeg har funnet denne måten å behandle meg selv på, nemlig igjennom blogging og reflektering over alle disse episodene som har preget meg som menneske.
Ofte kan man oppleve småting som man ikke en gang tenker over akkurat der og da men som over tid kan være skadelig for en, og det er viktig for meg å finne utav hvorfor det har blitt som det har blitt. Det er også viktig for meg å virkelig forstå hvorfor jeg bruker alkoholen til å døyve det indre kaoset jeg går med, for å aldri mer bruke denne metoden igjen og da er det viktig å gå igjennom alle disse episodene som jeg ennå sliter med.
Jeg har mange flashbacks, og dem går igjen og det er de samme bildene som fyker rundt i hodet mitt hver eneste gang. Da ruskuratoren min snakket om flashbacks ante jeg ikke hva hun snakket om, og klarte ikke å se at jeg selv har slike. Jeg trodde det var snakk om at man såg for seg ting i eget hode og at det gikk utpå mer alvorlige ting enn det jeg opplever, men da det ble forklart for meg ble alt helt klart. Da jeg fikk plassert disse bildene jeg har i hodet feks når jeg skal sove om nettene, eller om jeg lukter nyvasket klær, som flashbacks så ble det helt klart for meg at jeg lider av en eller annen traumediagnose, og det gjør litt godt å vite at det faktisk er en diagnose for det. Det blir lettere å plassere det for meg og forstå det.
Jeg reagerer også på en annen måte en de fleste andre i mange sammenhenger fordi jeg har opplevd en del ting mennesker ikke skal behøve. Om noen hever hånden til meg gjør jeg meg klar for angrep og venter meg egentlig ett slag. Om jeg opplever usikkerhet blir jeg fryktelig utrygg og angsten kommer som kastet over meg, og tilliten min er så tynnslitt at om noen lyger til meg, så kan jeg reagere på en voldsom måte, helt utav proposjoner. Det er fortiden min som har formet den jeg er i dag, og jeg prøver hver eneste dag og lære meg hvordan jeg fungerer som menneske, fordi jeg har rusa meg så mye så har jeg aldri hatt denne muligheten til å bli kjent med meg selv. Og jeg ønsker å være det beste eksempelet av meg selv jeg kan være.
Denne prosessen kommer til å ta alvorlig lang tid, og jeg ser ikke for meg å kunne kalle meg selv helt frisk på mange år ennå, men jeg er på vei og er ikke redd for å jobbe for noe, for jeg har jobbet hardt for absolutt alt jeg har til nå. Åpenheten min har gjort at jeg ufarliggjør disse tingene som har fått ødelegge så mye for meg, fordi jeg snakker om det så avvæpner jeg på en måte disse problemene, og dem virker ikke så skremmende lenger. Jeg tenker vi alle har masse å gå på når det kommer til åpenhet, og jeg tror samfunnet har en lang vei ennå å gå når det gjelder toleranse og forståelse for hverandre!
Kari Traa//Kari Traa//Kari Traa
0 kommentarer
