Annonseinnlegg
Våknet akkurat litt før alarmen min og som dere vet er dette veldig kjærkomment for lille meg. Jeg nyter dette kansje altfor godt, for nå er jeg fullstendig våken etter ett par minutter med å åpne øya og få kontroll. Det er nesten sånn att jeg sjekker formen min, før jeg åpner øya. Som jeg alltid har gjort når jeg har våknet med fullstendig forskjellig form hver eneste dag, fyllesjuk og som regel ikke husket noe som helst dagenderpå. En sjekker formen først for å ikke få fullstendig panikk når man trer utav sengen, og man begynner å resonnere etter noen minutter. Nå er jeg våken iløpet av noen minutter, kaster meg i kaffen og padden og er klar for dagen såfremt en har fått på seg klærne.
Jeg sjekker formen lite nå, jeg vet jo inni meg att jeg ikke er fyllesjuk lenger, att jeg ikke gjør ting som gir meg fryktelig angst og jeg husker alt jeg gjør og sier. Det er rett og slett bare enklere slik, og jeg slipper å huske hva jeg juger om. Livet har forandret seg på mange områder, og nå nyter jeg av fruktene dette bærer igjennom den gode kvaliteten på de timene jeg har fått på puten i natt.
Jeg ble sittende i natt med redigeringen på bloggen, og hadde serier i bakgrunnen. Jeg la meg seint og satt her og slappet av mens jeg hørte på pusten på min kjære ved siden av meg. Jeg var fylt med kjærlighet og respekt, og satt her og tenkte på hvor fantastisk heldig jeg er som har den mannen der, og jeg tror faktisk att dette er ekte kjærlighet. I alle andre forhold har de gode følelsene i begynnelsen gått over til bitterhet, krangling og fullstendig krig. Men med han så får jeg bare mer og mer positive tanker, selv når han ligger der og sover, så tenker jeg bare gode tanker om han. Det er godt å vite att jeg har han i ryggen alltid, og han støtter meg, roer meg helt ned og er min bauta! Det blir rart å være aleine her men det går helt fint!
I dag er vi på farten igjen og klokken 10 kommer det taxi å henter oss her hjemme 🙂 vi må pakke det vi trenger, fordi vi er ikke vant med å ikke ha bilen nå, som vi bruker som koffert på turer. Så denne gangen må vi nok pakke så vi har det vi trenger til i morgen tidlig 🙂 vi skal på sykehuset i Førde og må møte kl12, men selve behandlingen starter ikke før i morgen halv 9. Jeg kjenner jo en viss angst, men ikke en angst som tar over, jeg vet jo ikke hva jeg går til, så det er normalt å være litt redd. Jeg vurderer det slik att min angst har gått over i normale nivå og former. Jeg er jo klart redd ting ennå, men det tar ikke over, og jeg føler kanskje det er slik det er å være normal. Man ufarliggjør ting man blir redd for der og da, isteden for att det bygger seg opp, og man er klar i hodet til å tenke logisk, og da finner man ut selv att man ikke trenger å være så redd som jeg har vært hele livet for både leger og alt av mennesker rundt meg. Jeg tenker jeg tåler denne behandlingen like godt som sist, jeg tenker att jeg skal bruke tiden i Førde på samme måte som sist og kose meg Max med dette oppholdet. Jeg vil gjøre disse turene positiv siden jeg skal gjøre dette i noen uker fremover, for å skåne meg selv for negative tanker. Det er synd att jeg ikke fikk med meg sidemann, for dem hadde jo fått alt gratis, men nå skal jeg og min kjære være aleine og kose oss.
Selvom regnet høljer ned og det er iskaldt ute sitter jeg her i stua mi uten å være fyllesjuk, uten å ha angst for den sterke behandlingen i morgen, og med null negative tanker om fremtiden. Jeg kunne ønske samtlige der ute fikk kjenne på denne følelsen akkurat nå, fordi den er overveldende for meg. Jeg er ikke vant med å leve, men nå lever jeg for det fulle, og selv en liten kaffekopp eller en liten kommentar, kan gjøre meg gladere inni meg enn alt som har skjedd til sammen i hele mitt liv. Jeg har funnet lykken min, min motivasjon, mine ting som gjør meg sterkere, og det unner jeg samtlige uannsett situasjon.
Tusentusen takk for støtten! Legger ved sponsen min, og bilder til dere <3
C4 fra gymgrossisten til treningen deres. 😉 https://c.mtpc.se/tags/link/2104198
