For en uke dette her har vært! 
med gleder og sorger kasta veggimellom og omen annen.
Det føles ut som om vi har vært med på en følelsesmessig karusell vi ikke har kjøpt billett til og som vi ikke frivillig har entret.
I slike situasjoner har jeg en evne til og bli kald og bare gjøre, istedenfor at panikken tar meg blir jeg så fokusert på og fikse og ordne, reaksjonen kommer ikke før det hele er over og jeg har hatt flere meltdowns der jeg bare har grått hysterisk og uten kontroll.
Jeg er også lettere å irritere for tiden, langt mer enn jeg normalt er og jeg tror det er på grunn av dette. Jeg føler meg rett og slett som en bombe som når som helst kan gå av og ingen vet hva som kan utløse det.
I går var datteren min her for og feire mammas bursdag den 6.august, som også er bryllupsdagen våres 
Det ble ikke akkurat hæla i taket og full jubel, det har vi rett og slett ikke i oss men det endte med å bli en veldig fin dag allikevel. Vi trengte rett og slett dette besøket akkurat nå, noe som utelukkende er positivt og bra.
Når jeg startet dette innlegget var jeg tom for ord, men det ble ett innlegg på tross av kaoset i tankene og at jeg følte at jeg ikke hadde noe å si.
Nå skal jeg ta fatt på denne søndagen, hva enn den måtte inneholde
Ha en flott dag venner 🫶
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 
meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
