Reklame | Gymgrossisten.no
Annonse
I dag føler jeg meg rett og slett ikke bra, etter natten uten søvn og bråvåkningen etter knappe 3 timer med søvn. Dagen startet bare skjevt, og jeg merker på både humør og lynne at jeg ikke er som normalt i dag. Det har liksom bare gått galt allerede fra start men jeg prøver som alltid å gjøre det beste utav ting og sitter her nå på venterommet med sola inn igjennom vinduene og tenker at jeg kunne hatt det så mye mye værre! Det er så påpasset her, og det føles trygt. Ingen slipper inn uten god grunn på sykehuset og det er vakter overalt. Det er godt at sikkerheten er godt bevoktet så vi vanlig dødelige slipper å tenke på alt mulig når vi først MÅ hit. Man oppsøker ikke sykehuset om man ikke må i disse tider, så det er godt å føle seg trygg når man først er her, selvom man vet man ikke er det noenplass :).
Det er nesten så en er redd for å harke den vanlige røykhosten sin, og jeg tror jeg skal holde den inne til behandlingen er ferdig av hensyn til andre. Nå blir jeg sittende en hel time og vente fordi jeg ikke fikk lov å ta medisiner før jeg kom hit, dem må jeg ta nå og vente en hel time før dem virker, for så å ta behandlingen kjappere enn ellers etterpå 🙂 jeg har tålt behandlingene så bra at dem velger å kjøre opp hastigheten, og sånn som omstendighetene nå er så ønsker dem ikke ha meg her noe lenger enn det som er strengt nødvendig.
Jeg har blitt glad i menneskene her, og kjenner igjen de fleste, men i dag tror jeg vi alle holder en høffelig avstand og behandler hverandre som bekjente 🙂
Denne gangen er humøret mitt anderledes, jeg er ikke like happy og utagerende med masse energi, så i dag får min kjære kreftsjukepleier fred ifra meg på 3 uker nå har jeg hatt 3 forskjellige humør og væremåte, så hun må tro jeg har splittet personlighet. Det er godt hun vet grunnen, for jeg hadde blitt litt bekymret for så radikal forskjell på ett menneske! Første gangen var jeg nesten oppi taket, og truet med å tenne opp røyk om jeg ikke ble sluppet ut, andre gangen var jeg mer roligere og jobbet stille for meg selv. Og denne gangen er jeg trøtt og sliten og orker ikke anstrenge meg for å være noe sosialt vesen! I dag blir det bare jobbing på PAD og krysse fingre for å komme fort ut før jeg sovner sittende her. I bilen kjørte jeg hit, så der har jeg fokus og er våken men blir trøtt igjen når jeg stopper og setter meg ned. Jeg skal ikke kjøre hjem fordi jeg blir slapp etter behandling, så jeg får god tid til å slappe av etterpå også 🙂
Jeg går med en klump i magen i dag og den har vært der siden jeg våknet, jeg håper i det lengste at platene mine ikke har sunket, men jeg har en ekkel magefølelse på dette. I bilen har jeg hatt pledd over meg fordi jeg har beinfrost i meg som er ett tydelig tegn på mine plater. Så ikke tenk Corona med en gang! 😉 hver gang de synker så kommer denne frosten som ingen klær i verden kan ta bort.
Nå er jeg bare klar for å bli ferdig med dette hersens blodet mitt! Jeg har tatt så mange prøver nå, vært på så mange legebesøk, testet ut medisiner og hatt så mange bivirkninger, oppgang og nedgang og både positive og negative beskjeder omenannen, at nå er jeg klar til å slippe å fokusere på dette lenger og leve som normalt. Jeg har måttet tenke på sykdom i 3 mnd nå, så jeg har hatt denne pandemien på en annen måte selvsagt i hele 3mnd. Bare jeg får en normal forkjølelse har jeg måttet lagt på sykehuset med blodoverføringer og styr i ukesvis til det blir stabilt igjen uannsett. Jeg har heldigvis holdt meg frisk, men med mange så kan infeksjoner plutselig blusse opp og du blir sengeliggende av ingenting. Så immunforsvar har jeg ikke hatt på 3 mnd og har måttet passe meg for alt.
Jeg har ikke vært syk siden jeg møtte min kjære i fjord! Og jeg har hele livet vært syk 3 ganger per år minst. Så jeg bruker å si til han at jeg ikke blir syk lenger fordi jeg bare kysser en mann nå 😉 men det er sant, nå når immunforsvaret mitt er helt på bunnen så har jeg aldri vært friskere.
Jeg har aldri vært på sykehus, foruten da jeg fødte mine barn, men de siste årene har jeg både brukket fot, rygg og dette med blodet. Jeg fikk kreft i livmoren og har tatt abort, og med alt av prøver å celleprøver og alt mulig så begynner jeg å bli lei av hele sykehuset. Så nå vil jeg ha noen år fred ifra dette, men er veldig glad for all hjelpen jeg har fått og spesielt på denne avdelingen her! Jeg har aldri fått bedre støtte og oppfølging, så jeg er veldig glad i legen min her! Jeg vet hun gjør alt for meg og det bare kjenner jeg! Hun reddet mitt liv den gangen i Desember, og nå kan hun se hvilken fremgang hun var grunnen til den dagen jeg ble skrevet ut her.
Uten henne hadde jeg ikke bestemt meg, da hadde jeg fått sug når jeg kom hjem og ikke kunne bevege meg, men det har jeg ikke kjent ennå! 🙂
Jeg blir sittende her i noen timer nå, først vente på medisiner som skal virke før dem peiser meg full i antistoff som er kraftigere, og mer effektivt enn cellegiften, så dem bruker denne og cellegift sammen, og lager en skikkelig dose for dem som har kreft. På min sykdom er det nok med dette antistoffet, så jeg ikke blir så dårlig som dem som tar giften sammen med denne behandlingen. Den dreper alt av kreftceller og alt, så det er kraftige saker jeg og legen har valgt å prøve ut, så nå håper jeg virkelig av hele mitt hjerte att dette funker! Ellers vet jeg ikke hva neste steg blir. Du kan leve med lave blodplater, men dem vil ha meg over 100, da kan dem være fornøgde, men ikke på det stadiet jeg har vært hele veien, med små oppganger og nedganger hele veien.
Steoridene burde gjort slik at blodplatene mine skøyt i været, men det er nesten ingen innvirkning og dem synker også, så jeg er glad vi bare kuttet ut og begynte nedtrappingen etter bare en mnd. Å gå slik i 4 mnd ville nok vært en pinefull affære for meg, og det såg legen uten att jeg måtte forklare noe som helst 🙂
Det er godt jeg har masse arbeid å fokusere på her på Førde sjukehus 🙂
C4 fra gymgrossisten.no! Anbefales til treningen! 349kr
