Reklame | Ellos.no
Det ligger noe å råtner inni meg, og jo lengre tid imellom jeg ser dem virker det til å stinke værre og værre. Det er en klump med dårlig sanvittighet, stor anger og dårlig smak i munnen. Alt bare vokser og vokser og på tross av at jeg prøver å konfrontere følelsene mine, så virker det ikke til å bli bedre, som med alle andre dårlige følelser.
Jeg er så redd for at barna mine skal tro jeg ikke bryr meg om dem, at jeg ikke elsker dem så høyt som jeg faktisk gjør. Jeg er så redd for at dem skal sitte igjen med negative følelser når det kommer til å bo i fosterhjem og meg. Jeg er så redd for å tråkke feil, så redd for å være ett dårlig forbilde for dem, og for å svikte. 
Barna mine er to av de eneste tingene som har holdt meg tilbake her i livet, det eneste som har betydd noe for meg igjennom alle disse årene, og den gangen da jeg lå på sykehuset og fikk dem i armene mine, var overhode ikke planen min at andre skulle overta omsorgen for dem, ikke i min villeste fantasi skulle barna mine vokse opp uten meg, men livet skjedde.
I 4år fikk jeg være mamma på fulltid for disse barna mine, og den dårlige sanvittigheten er ikke alltid rettet mot datteren min, som fikk disse årene sammen med meg, og en god start. Det er minstemann som ble røsket bort fra meg allerede når han bare var veldig liten, jeg skulle gitt han så mye mer, jeg skulle vært skikkelig mor for han den gangen og tatt vare på han som en mor skal. 
Det minnet som sitter lengst inne er ropene den første gangen jeg måtte gå ifra da dem hadde blitt tvangsplassert i to familier og jeg var på det første besøket bare noen dager etter. Jeg måtte gå ifra barnet mitt når han skrek etter meg, det unner jeg ikke min værste fiende, og det strider imot alt av morsinstinkt og menneskelighet. Jeg kunne bare ønske at jeg var mer for han, og ikke sviktet før han rakk å bli 2år.
Jeg sitter med en kvalme over at jeg selv valgte å ruse meg, slik at jeg ble tatt ifra barna mine. Jeg rusa meg aldri foran barna mine, men ble tatt for å være fraværende og gi over ansvaret til foreldrene mine. Jeg kunne ønske noen såg meg den gangen, tilbød meg hjelp eller bare en støtte oppi det hele. Jeg var så ung, naiv og dum, og ga opp det viktigste i hele verden. 
Håpet om at dem en dag vil se alt jeg har gjort er veldig tilstedeværende, og jeg håper at dem aldri tviler på hvor sterkt jeg elsker dem og savner dem i livet mitt. Å være mamma på avstand er vondt, men å sette barna først har vært det viktigste for meg hele veien. Jeg er så stolt av dem, og jeg vet at dem kommer til å bli fantastiske voksne og håper at dem har lært litt av min historie, og at noen av egenskapene deres kommer ifra mammaen deres. Bare jeg skriver om dem så renner tårene og jeg klarer ikke holde dem inne, det er som ett rått sår som enda må leges.
Det er 12år siden dem ble røsket utav hverdagen min, de eneste holdepunktene jeg hadde, og ennå sitter jeg og gråter bare jeg tenker på dem. Dem sier at tiden leger alle sår, men for en mor gjør det ikke det. Å bli fratatt barna sine er det værste en mor kan oppleve, og jeg håper så inderlig at jeg har gjort noe rett oppi det hele.
Jeg innser at jeg må igjennom mye terapi for å komme over denne kneika akkurat den perioden i livet mitt er, det ligger så mange traumer der og ulmer, og jeg ønsker ikke å bli hjemsøkt av fortrengte følelser enda en gang. Det at jeg i det hele tatt våger å gå innpå emnet viser at jeg har kommet en lang vei allerede, for det har aldri vært slik før, og jeg har stivnet til bare jeg har tenkt tanken. Alt jeg gjør, gjør jeg for dem og jeg håper at dem en dag ser 🙂 barna mine skal alltid vite hvor høyt elsket dem er, og hvor ønsket dem var av meg, på tross av at dem ble flyttet. Dem skal aldri tvile på at dette bare var min skyld, og ikke deres skyld, og jeg håper at vi fortsatt kan ha ett åpent og ærlig forhold oss imellom, vi er tross alt familie og blodsbånd klarer man ikke å bryte opp <3
Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til alle leserene mine <3
adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals
