Reklame | Gymgrossisten

Også tar du og gipser hele høyrehånden din og retter pekefingeren inn mot deg selv! Så kan vi snakkes kjære deg 🙂

Den dagen folk slutter å dømme hverandre lengter jeg etter, den dagen mennesker får evnen til å sette seg inni andres situasjoner og ikke tar forhastede beslutninger om å ikke tåle hverandre basert på rykter og ting man har hørt, blir en spennende dag som jeg virkelig ser frem til!

Det finnes så mye ondskap i denne verden, og den psykiske påkjenningen er mye værre enn det fysiske! Jeg skal heller ta 100 slag enn det psykiske jeg kjenner av å bli tråkket på. Jeg har latt meg tråkke på hele livet av mennesker som ikke en gang kjenner meg også, det er noen som faktisk tror dem har en automatisk rett til dette, at dem er så ovenpå at dem har en automatisk menneskerett til å tråkke på og se nedpå dem som de vurderer som svakere og mindre viktig en seg selv. Og jeg hater dette! Det er noen som har det så godt (tror dem) i sine liv, at alle andre som er ulike dem blir mindreverdige oppi deres hoder, dem har ikke samme rettighetene til å leve i denne verden fordi dem tar dumme avgjørelser, og kan takke seg selve. Det er en forferdelig holdning som gjør meg rasende. Fordi jeg har selv kjent på hvordan det føles og være mindre enn andre, jeg har følt hvordan det er å bli tråkket på av folk som er hevet over meg, jeg har følt meg så liten i mange sammenhenger, og det har preget hvordan jeg har blitt. Selvtilliten er ødelagt etter masse mobbing, det å bli tråkka på og mange mange svik oppigjennom årene, og det er så synd at jeg nå ser det fortsatt skje! Det er bare det at jeg er sterkere nå, så jeg takler det på en annen måte, men det gjør meg så forbannet at jeg fortsatt opplever det, og jeg vet at slike ting hadde knust meg i fillebiter om det hadde skjedd bare for noen måneder siden!

Jeg kan aldri klare å sette meg inni dette her! Det er fysisk umulig for meg å sette meg inni hva som skjer i hodene på visse mennesker som føler dem aldri har gjort en feil i sitt liv, eller sagt noe galt i hele sitt liv, og føler dem ikke har noen som helst skyld for noe som helst av det som har gått galt i eget liv. Dem står rett og slett ikke for NOE som helst i sitt eget liv, av det dem har gjort, sagt eller påført seg selv og andre. Og jeg syns så synd på disse menneskene, jeg syns så uendelig synd på dem den dagen dem våkner og oppdager det samme som jeg har gjort nå. Det kommer til å bli tidenes oppvask og en selvransakelse ifra helvetet, ellers så blir det begravelser. Det er enten eller liksom. Enten må en igjennom den værste perioden i hele sitt liv, på tross av at alt har vært jævlig til nå, så lover jeg at det blir jævligere. Folk som ennå ikke ser at sin egen oppførsel og måte å være på påvirker hvordan livet er, eller hvordan man blir møtt og respektert, syns jeg rett og slett synd i, og ønsker dem masse lykke til, for det vil dem trenge sårt!

Jeg klarer ikke sette meg inni hvordan det kan føles og ikke føle noe ansvar for noe, for jeg har måttet ta ansvar for alt hele livet, både det jeg har gjort, og det jeg ikke har gjort.. ja tilogmed ting jeg har tenkt å gjøre har jeg fått straffen for! Jeg har alltid måttet jobbe ekstra hardt for tingene jeg har fått, og jeg har alltid måttet ta ansvar for egen oppførsel og liv, på alle områder. Jeg har aldri hatt en familie som backup når ting har gått til helvetet, og har aldri hatt noen å lene meg bakover på om jeg har falt og slått meg kraftig. Jeg har aldri hatt noen å stole på, og ingen har hjulpet meg når jeg virkelig har trengt det, jeg har rett og slett måttet klare meg helt selv, og det har lært meg masse som jeg ser på som store styrker i livet! Jeg ville aldri hatt det på en annen måte, og jeg er 32år gammel og har evnene til forståelse for andre, jeg har stor empati og ett hjerte jeg deler med alle og i alle sammenhenger, jeg har en stor rettferdighetssans og har aldri stjelt noe i hele mitt liv (foruten øl en gang, og det ble betalt tilbake), jeg har evnene til å ta ansvar for alt galt jeg har gjort, og har beklaget meg for samtlige ting til dem det gjelder, og det har blitt tatt imot, jeg prøver å møte alle med respekt og er hyggelig mot alle som er hyggelige mot meg. Mennesker rundt meg er viktige for meg! Jeg bryr meg skikkelig om alle jeg møter, og jeg klarer virkelig ikke å sette meg inni den ondskapen jeg ser i visse mennesker!

Det finnes en så stor ondskap rundt oss, og en konstant hevnjakt, som jeg absolutt ikke klarer å forstå! Hva er vitsen med å pønske ut hevn 24 timer i døgnet, mot samtlige rundt seg. Det virker som alt visse gjør er for egen vinning, for å skade andre og tråkke folk ned også sitter man selv med ett ødelagt liv og masse å ordne oppi, uten tiltak til og gjøre noe for å forandre tilværelsen? Får man noe utav denne hevnen som ligger inni sjelen som en tattovering som aldri går bort?

Hva er vitsen med å legge alt fokus på alle andre rundt seg og gjøre alt for å ødelegge for hverandre, når man igjen blir sittende i samme dritten som før etterpå? Får man noe utav andres ulykke? Blir man mer tilfreds med seg selv? Er det noe i sitt eget liv som ordner seg om man ødelegger noe for andre?

Jeg klarer rett og slett ikke å sette meg inni denne ondskapen, HELDIGVIS! For den er patetisk og det er rart at det kan gå så lang tid før visse oppdager det selv! At absolutt ingenting vil ordne seg før den dagen man tar ansvar for egne handlinger, står for det man har gjort og fokuserer knallhardt på å forandre alle disse tingene i fremtiden. Først da finner man ekte lykke, og får fred i sjelen sin!

Bruk alle de tingene som har skjedd til å gjøre livet bedre, og ikke værre. Ellers blir ingenting forandret og man ender opp bitter på hele verden

C4 fra gymgrossisten til 349kr

CELLUCOR//