Blir det for negativt så finnes knappen for å gå utav bloggen og gå videre! Det er ingen tvang involvert og dere må ikke på død og liv lese min eder og galle 🙂 for dere som vil derimot være med på denne reisen i elendighet og glede er hjertelig velkomne og jeg setter stor pris på dere!
Gårsdagen har satt preg på meg og jeg tok meg selv i å tenke negative tanker, som «du er ikke verdt noe, så hvorfor streber du så hardt», «du kommer ikke til å klare noe uansett med din fortid» «du hadde full kontroll på denne vekten og kroppen før, det gikk såpass sport i det og nå mestrer du ikke en gang dette», det er for alvor styggen på ryggen som er tilbake men jeg ser bare på dette som en bivirkning av gårsdagens panikkangst. Dette er tankene som har ødelagt meg før, men som jeg er sterk nok nå til å ikke la meg lure av. Dette er tankene ifra fortiden som hjemsøker meg, men det føles like ille selv hvor bevisst jeg er dette.
Jeg tenker at med denne tankegangen som jeg nå bare får en liten forsmak av, kan ingen lykkes her i livet og jeg minnes hvor ødeleggende mine egne tanker var for meg før. Når man går med grunnleggende tanker om hvor elendig man er som menneske, er det ikke rart at man søker i rusen og det man mestrer best. Denne gangen klarer ikke tankene mine og lure meg, og til vanlig er jeg relativt positivt innstilt til det hele, men i små brøkdels av sekunder så tar jeg meg selv i å tenke negativt om meg selv.
Når andre mennesker snakker om denne styggen på ryggen, så kjenner jeg den så innmari godt, jeg vet hva den handler om denne angsten og de negative tankene man skaper seg selv, jeg vet akkurat hvordan man skal snu dette, jeg har gjort det så mange ganger før men jeg tror det også er viktig og erkjenne at disse tankene er der.
Livet er virkelig ikke bare en dans på roser, jeg har valgt den vanskelige veien og ikke lagt meg innpå klinikk for å gå igjennom disse fasene med proff hjelp, jeg har valgt å gjøre dette selv og på min egen måte, og jeg kommer til å få mange slike opplevelser fremover som jeg må takle der og da. Det er ingen som kan forberede seg på disse utfordringene, dem står ikke forklart noen steder og man aner aldri hva man skal gjøre når man først står der aleine og bare med seg selv. Man er aleine, selvom man har verden full i venner og det er først da man merker om man virkelig mener dette. Om jeg hadde vært i den minste tvil om beslutningen min om rusfriheten så hadde jeg sprukket for lenge siden, jeg hadde søkt etter det jeg normalt søker etter i slike situasjoner, men i disse situasjonene så er alkoholen det siste jeg tenker på. Jeg kjenner at jeg har kommet langt, lengre en jeg selv var klar over og at gårsdagen har vist meg at jeg er mentalt rusfri og ikke bare fysisk.
Livet er fylt med positive ting og nå ser det ut til å ordne seg for oss to <3 Mandag blir en stor dag, men jeg velger å holde det for meg selv en stund til. Det blir store forandringer i livet våres og vi har så mange ting og se frem til. En hump i veien som dette gjør ingen skade for min fremtid, den gir meg bare læring og erfaringer som jeg tar med meg videre. Jeg legger meg ikke ned og gir opp, jeg vet hva jeg står for og hvor langt jeg er villig til å gå for å bli frisk og sunn. Fortiden er fortiden min, jeg skal sørge for at fremtiden blir enda bedre og at jeg skal få lov å leve uten disse traumene ifra fortiden. En dag skal jeg bli fri <3 
