Det er akkurat slik det føles, disse byrdene som føles som store ekle svulster som tynger ned skuldrene mine og jeg føler noen ganger jeg går helt nedi bakken fordi jeg er så tung. 

Det er så mange ting jeg ikke kan snakke om på bloggen her og denne bloggen er som sagt før min terapi, det er her jeg får ut disse tingene som plager meg og som etterhvert ville skapt problemer. Når jeg ikke kan dele disse tingene så merker jeg at jeg ikke snakker åpent med noen andre om det heller og jeg føler jeg legger på ett filter når jeg skal fortelle hvordan jeg egentlig har det.

En ufattelig komplisert måte og si at jeg ikke klarer å snakke åpent in the real life om ting jeg ikke har skrevet på bloggen, det virker som det starter en prosess når jeg deler her som fører til at jeg også klarer å snakke åpent med feks psykologen min om disse tingene som tynger meg. 

Ingen har fortalt meg at å velge rusfriheten var og velge ansvar og å faktisk føle alt dette her, ingen fortalte meg at man plutselig fikk ett behov for å være pålitelig og ta innover seg alle disse ulike delene av livet… På mange måter var det enklere og bare ruse bort alt av følelser og ansvar men det er bare noe jeg sier og ikke tenker på alvor. 

I kveld føles det som noen av disse ekle store svulstene av byrder på skuldrene har sprukket og jeg er med ett litt lettere til neste hinder dukker opp og kompliserer livet igjen, jeg går utfra at det er dette som er livet. Ha en deilig fredagskveld alle sammen <3

(I kveld har jeg gjort ting jeg overhode ikke kan og aldri i mine villeste fantasier hadde trodd jeg ville prøve! jeg har lagt vipper helt selv for første gang i evigheten!) 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share