Jeg ER så glad for at jeg ikke er ung og vokser opp i dagens samfunn med alle disse kravene og forventningene som er der ute, jeg tror at jeg ville slitt som bare faen og enda værre enn jeg har gjort til nå om jeg skulle strukket meg så langt som de unge i dag må! Kroppspresset starter allerede tidlig i barneskolen og 13åringene går rundt og snakker om at dem må slanke seg for å komme inni bikinien til sommeren! Jeg blir helt uvel inni meg!
Min spiseforstyrrelse startet med en enkel kommentar jeg fikk da jeg satt og spiste! ALT kan utløse en alvorlig spiseforstyrrelse og det skal SÅ ufattelig lite til! Tenk dere om!
Jeg kan ikke lenger gå innom en hvilken som helst klesbutikk og handle klær til barna mine lenger, dem har komt i en alder der merker betyr alt og alt annet blir ikke brukt, og jeg som trodde jeg hadde en helt alminnelig smak som passer for alle. Her snakker vi dyre merkeklær og jeg tenker på de som faktisk ikke har råd til slikt! Igjennom hele min barndom fikk jeg 1 dyr bukse og det var på ungdomskolen, vi hadde ikke råd til dyre klær og jeg forventet heller ikke dette hjemme.. jeg husker første gang jeg fikk telefon og var omtrent utskuddet på skolen som fikk noe slikt, hva pokker skulle vell jeg med en telefon?
Våres forbilder var Spice girls og helt vanlige jenter med ulike fasonger, artistene var helt vanlige jenter og ikke radmagre jenter med kroppen full i silikon og justeringer dem har kjøpt på en klinikk, for så og lyge om det og fremstå som at dette er den normale kroppen dem er født med! Det skaper press uansett hvordan man snur og vender på det! Jeg gremmes over at mine barn skal vokse opp og skape sin egen identitet i en verden som er så falsk og uekte som man kan få den! Jeg krysser alle mine fingre for at barna mine vokser opp som selvstendige mennesker med stor tro på seg selv og sin egenverdi og ikke finner idealer som er så langt ifra virkeligheten som den kan komme.
Alt handler om karaktere og å nå høyest mulig opp på disse scorene hele tiden! Man skal helst være best i alt, kunne alt, prestere på alle nivåer i livet, og være helt sinnsykt lykkelig hele tiden! Man skal være inni en boks og om man er utenfor og litt anderledes passer man rett og slett ikke inn! Ikke er man sosiale lenger heller som vi var da jeg voks opp, og jeg tenker at når hele livet foregår på sosiale medier og i telefonene skaper man en mobbing som er enda værre og farligere en før da det lett kunne oppdages helt ifra småbarnsalderen!
Jeg er SÅ glad for at jeg slipper og vokse opp i dette nye samfunnet, og gruer meg på barna våres sine vegner! Det er en skummel utvikling og det er viktig at vi foreldre følger med i tiden, alt er forandret siden den gangen vi vokste opp og vi må være klare til å ta dem imot når livet ikke alltid er som forventet. Barna våres får være barn altfor kort tid, og dem blir kastet inni en verden som er kaotisk selv for oss voksne, dem må lære på andre måter og vi må forandre måtene vi møter barna på, etterhvert som utviklingen går fremover må vi også bevege oss i takt med dem. Alt er forandret og jeg er bekymret for barna våres. 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
