Stå opp for dem som er svakere enn deg selv.

I dag føler jeg meg som en ekte ambassadør! Som trosser iskulden ute og som står flere timer med godt mot bare for at andre skal få øynene opp for det vi driver med hver eneste dag! Jeg tok meg selv i å bli så kald at jeg følte meg varm igjen, og jeg kjente på stoltheten over den jeg har blitt på tross av hvordan livet herjet med meg før, jeg er faktisk en av dem som klarer seg, en av veldig få i følge statestikkene, og man har på en måte store odds og knuse og mange utfordringer som mange bukker under for, det er faktisk ikke mange som klarer det jeg gjør i dag, og jeg er stolt over den jeg har blitt! 

Å stå inne for noe som ikke bare handler om en selv er viktig, og arbeidet igjennom disse selvhjelpsgruppene gir meg noe jeg ikke ville fått noe annet sted, det handler om at jeg har klart dette og ønsker å vise vei for andre. Jeg har ennå mange venner i rusen, jeg er ikke villig til å kutte kontakten og sveve videre i dette normale livet uten dem, jeg dømmer aldri for jeg var der selv, og jeg ønsker av hele mitt hjerte at hver og en av dem skal få føle en brøkdel av den mestringen jeg i dag føler på, jeg unner alle denne sjelefreden, motivasjonen og håpet jeg har i hjertet mitt, for når jeg klarer, klarer alle det. 

Mye av jobben jeg gjør dukker ikke opp på bloggen her, og det er viktig for meg og skille både gruppe og arbeidet jeg gjør ifra bloggen. Denne handler kun og blott om meg og mitt liv, og jeg ville aldri sittet og blogget om ett møte eller en samtale jeg har hatt med en av dem jeg hjelper, jeg setter taushetsplikten høyt og tilliten jeg har til folk rundt meg vil jeg aldri svikte. Jeg jobber hver eneste dag for å fremme saker jeg tror på, jeg hjelper så mye jeg kan i situasjoner andre kansje ikke har lyst å ta i med ildtang en gang, og jeg brenner for de som er «svakest» i samfunnet våres, jeg krever at dem blir hørt og sett og ikke minst respektert! Jeg vet hvordan det er å møte systemet når man er langt nede, jeg vet hvor vanskelig det er å møte på møter i sterile rom der man ikke kjenner seg trygg overhode, jeg vet hvordan det er å krangle seg til penger til mat, og jeg vet hvordan det er å sitte med angsten som din eneste venn. Jeg vet på mange måter hvor skoen trykker, og har faktisk fått respekt og tillit der jeg aldri trodde jeg ville få den. Mange stoler på meg og det jeg driver med, og jeg lover aldri noe uten å holde det.

Ordene blir fattige når jeg ser urettferdigheten råde, og mange ganger sitter jeg og nesten river av meg håret i frustrasjon. Det er vanskelig og la være og blogge åpent om feilene som skjer i hverdagene til menneskene jeg er oppriktig glad i, og jeg akter å utgjøre en forskjell når det kommer til disse sakene. Jeg står opp for dem jeg er glad i, og jeg blir faktisk hørt for første gang i mitt liv! 

Dette arbeidet gir meg motivasjonen til å fortsette og selv velge rusfriheten hver eneste dag, så hvorfor ikke? Så lenge det er mennesker og hjelpe der ute, så skal jeg bruke min kunnskap og mine dyrekjøpte erfaringer til å gjøre hverdagen bedre for dem rundt meg, jeg gir meg aldri og har mer gøts nå en noensinne. Jeg har så mange å stå opp for, så mange og gi hjelpemidler til, og så mange ideer som kan forandre hverdagen til veldig veldig mange! Jeg er heldig her jeg sitter, åpen ærlig og rusfri til evig tid.

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg