Disse ordene våknet jeg med surrende i hodet i dag med en lett blanding av min kjære som ville ha skyss til jobben. Jeg våknet med en tanke om å gjøre denne dagen her bedre en gårsdagen og med en positiv innstilling til forandring. Jeg føler meg en smule fyllesyk, som alltid etter slike tunge dager, men det er ingenting kaffe ikke kan kurere. Gårsdagen får ikke gjenta seg, og i dag sitter jeg med en tanke om hvor dumt det ble, og at traumene mine ikke kan skade meg lenger i realiteten, at det bare foregår oppi mitt eget hode og at det er jeg selv som begrenser meg ved å la slike situasjoner faktisk gå innover meg, men det er lett å si i dag når panikken ikke er i kroppen, og ting som disse ordene i overskriften hjelper overhode ikke når man først står der.
Realisten inni meg innser hvor lærerike slike situasjoner er for meg, selvom det er vondt å stå midt oppi dem så klarer jeg meg igjennom dem, og jeg har en viss kontroll som jeg aldri har innehatt før, jeg klarer meg og blir forhåpentligvis sterkere av å pushe grensene mine for toleranse. Slike blast from the past må jeg nok leve med resten av livet, alt handler om hvordan jeg griper an situasjonen og hvordan jeg kommer meg videre uten varige men.
I dag er det onsdag, det er den hellige dagen der jeg ikke planlegger noe annet en gruppa våres. Det er tid for refleksjon kommunikasjon og tømming. Jeg føler at hver eneste onsdag behøver jeg gruppa mi på ulike måter, om det er sorger eller gleder så vender jeg meg til dem for å bearbeide. Jeg er så heldig som får lov å lede en slik viktig gruppe og jeg vet det nytter!
Ukene fremover begynner å fylle seg opp, og jeg må organisere for å få ting til å gå opp! Kreative løsninger slik at man får tid til alt er nøkkelordene, og jeg føler meg virkelig heldig som har en hektisk tidsplan i tiden fremover med så mange spennende prosjekter på gang. Jeg tror denne perioden før jul faktisk blir ett minnerikt minne til fremtiden min, og at jeg smått om sen begynner å like denne høytiden vi har foran oss <3
