God morgen kjære lesere!
I dag er det tid for andre og siste dose med vaksinen for både pappa og jeg, så jeg satser på at vi slipper unna og ikke blir så syke som mange blir. Heldigvis går det fort over om vi blir dårlige og alternativet er så mye verre. Det er det eneste riktige og gjøre for min del og jeg gleder meg til og få dette overstått, det verste er å gå og grue seg forgjeves!
I går var jeg ærlig om spiseproblemene mine og jeg merker godt på formen at jeg ikke får i meg nok næring, for og være helt ærlig så våkner jeg for så og sovne igjen og får aldri nok av søvn. Det passer ikke livsstilen min og går utover trivselen. Neste punkt for og ta tilbake kontrollen er og få meg legetime og en skikkelig sjekk.
I kveld er det gruppe som alltid og ukas høydepunkt står for tur! Jeg har sikret meg om jeg blir dårlig av vaksinen slik at andre tar over roret.
Jeg tar en dag av gangen i denne tilværelsen da den handler om behandlingen jeg går igjennom nå, den slår meg ut i noen dager og jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger. Traumebehandling som jeg burde ha tatt for lenge lenge siden. 
Heldig, privilegert og veldig takknemlig er ordene som dukker opp når jeg tenker på bloggen og alle menneskene som er rundt meg og heier meg frem! det er helt unikt og ha en blogg om livet sitt på denne måten og bli mottatt med ikke annet enn støtte og medmenneskelighet! dere er fantastiske og har sklidd rett inni hjertet mitt. Tusen tusen takk kjære lesere!
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Kjære deg, du står virkelig på. I går skrev jeg en svært direkte kommentar til deg, og du var så raus at du svarte meg på en god og ordentlig måte. Tusen takk. Livet har også gitt meg harde prøvelser og erfaringer jeg helst ville vært foruten, men jeg har ikke kunnet velge selv før jeg ble voksen nok til å forstå tingene som foregikk. Derfor er mine ord noen ganger litt brutalt ærlige. Jeg har blitt røft behandlet i årevis, og utnyttet rent menneskelig av mine foreldre. Å bli skviset mellom et foreldrepar der følelsene mine ble herjet med var voldsomt, og de lot meg stå i det til jeg ble pulverisert på livsmot. Det tok mange år før jeg våget å erkjenne sinnet jeg hadde mot (snille) mamma som i praksis brukte meg som hjelper, terapeut og støttekontakt i ekteskapet sitt. Jeg ble ikke «hel» før jeg klarte å adressere sinnet mitt dit det hørte hjemme, i stedet for å la det gå utover meg selv. Jeg ønsket ikke å leve lenger, og klarte nesten å avslutte det flere ganger. All familie er borte, enten at de ikke lever lenger, og at jeg har måttet bryte kontakt for å skjerme meg.
Nå er jeg såkalt kreftoverlever, to ganger. Hver dag prøver jeg å finne det positive å fokusere på. I dag er en mørk dag, men jeg skal likevel gjennomføre mye som jeg har planlagt. Når matlysten er borte så spiser jeg likevel noe til faste måltider for å nettopp få de kreftene jeg trenger for å fungere. Vilje, er nøkkelen. Den har du også. Dette klarer du.
Håper dagen din blir fin.❤️
Jeg ser i kommentarene dine at dem er baserte på din egen dårlige erfaring og hvordan du har blitt behandlet igjennom livet. Jeg forstår valgene dine og hvorfor du har måttet ta avstand. Nå tror jeg at min situasjon er noe ulik din og jeg kjenner meg ikke helt igjen i å bli behandlet dårlig. Mine foreldre behandler meg veldig greit, dog problemer har vi.
Jeg er ikke typen til og svare annet enn hyggelig når du tar deg tid til og kommentere denne bloggen og dele erfaringene dine med meg, det setter jeg bare pris på <3