En ting jeg har lært de siste ukene er at når absolutt ingenting gir mening og man går med en tomhetsfølelse, så er det viktig og gjøre alle disse tingene man vet betyr noe for deg til vanlig. Det værste man kan gjøre er å avlyse livet, trekke seg tilbake og la negativiteten ta en, selvom det er enkelt å la den gjøre det. Læringskurven går rett i været når man sliter litt og man blir faktisk kjent med seg selv på en helt annen måte.
Den siste tiden har jeg lagt merke til at jeg sensurerer meg selv når jeg har det som tyngst, som alltid, det er som en forsvarsmekanisme og en ufattelig dårlig løsning. Når jeg ikke har noe positivt å si eller er på topp så merker jeg det er vanskeligere og være åpen og ærlig, og liker ikke helt denne utviklingen. Det er vel når det er mørkt det er viktigst? Er det slik at jeg er redd for å bli dømt? Fordi jeg syns det er litt ironisk at jeg sitter og blogger åpent om voldtekter, fysisk og psykisk mishandling, selvskading og traumer, jeg blottlegger sjelen min om de innerste tanker og legger ingen filter over det, men når det kommer til den psykiske helsa i dag, så legger jeg tøyler på meg selv i fare for å virke negativ. Er jeg som alle andre her i verden redd for å bli dømt? Er virkelig den psykiske helsa våres så full i tabu at det er vanskelig å snakke om? Etter så lang tid her på bloggen, med så mange åpenhjertige innlegg så trodde jeg aldri at jeg ville ta meg selv i å redigere meg selv for å virke gladere enn det jeg faktisk er. Jeg er ikke glad hele tiden, jeg er trist mesteparten av dagene for tiden, jeg ønsker ikke å fremstå som noe jeg ikke er, men det går over, det blir bedre og jeg skal slutte å sensurere meg selv når jeg behøver dere som mest!
Det er når man har det mørkt og trist inni seg det er viktigst og få ting ut, alt skal ikke være så perfekt hele tiden, fortiden preger deg og skadene ifra fortiden er ikke bare å glemme og gå videre ifra, det er en lang prosess og å ta hensyn til seg selv og la det ta den tiden det trenger er det viktigste. Man behøver ikke å fremstå som så forbanna lykkelig hele tiden, det blir bare en fasade for aldri har jeg møtt noen som smiler av lykke 24/7! Det er faktisk lov og ha dårlige dager!
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
