Reklame | Ellos
Annonselink
Trodde ikke denne dagen kunne bli tyngre for meg da humøret har vært helt i bunn i hele dag, og jeg absolutt ikke har vært meg selv siden jeg stod opp! Men nå er bilen ikke lenger nedenfor og den står på verksted, og blir enda en stor utgiftspost i min allerede preget økonomi. Vi kom oss såvidt til verkstedet som har bestilt ny dynamo til meg, og min kjære og min mor måtte skubbe bilen det siste stykket, det er så gale at det gauler! 🙂 ikke fikk jeg tatt bilder av det heller, men det må ha sett vilt ut. Nå er den iallefall trygt plassert så den får seg en overhaling i morgen på Toyota som vet denne bilen godt 🙂 jeg satser på at jeg ikke blir fullstendig bankrått på denne bilen, og at det bare er dynamoen som er totalt ferdig her i livet :). Jeg skulle så gjerne hatt bilder av denne komitragiske situasjonen!
Humøret ble ikke noe bedre av at bilen tok kvelden, men jeg krysser alt jeg har for at den er trygt hjemme igjen i morgen, for den bilen er virkelig ett lysglimt jeg trenger sårt akkurat nå når alt annet bare er dalende med meg. Jeg er lettantennelig i dag, og merker det selv hvor urettferdig jeg faktisk kan bli når alt annet bare streiker for meg, og jeg håper jeg ikke er for ille for dem rundt meg akkurat i dag. Man må ha tolmodighet for å holde ut med meg for tiden, for jeg er enten veldig oppe eller veldig langt nede, og jeg har så lyst tilbake til å være stabil og grei å ha med å gjøre. Jeg trenger sårt noen positive vibes nå, og håper på positive beskjeder i morgen av forskjellige slag, for en reprise av denne dagen ønsker jeg overhode ikke 🙂 når jeg har vondt klarer jeg ikke å fake godt humør heller, og så ærlig som jeg har blitt så orker jeg ikke å lyge heller, og da kommer man oftest i dårlige situasjoner så er greit å holde seg for seg selv når man har det slik 🙂 jeg har en kjæreste som er lett å ha med å gjøre på slike dager, men selv han klarer å terge meg! Og når en så lite irriterende person klarer å være irriterende sier det litt om hvor amper jeg føler meg 🙂 han finnes ikke irriterende, men i dag klarer selv han og egle på meg, og DA vet jeg iallefall at jeg ikke er det slag rettferdig når jeg er på dette nivået. Jeg håper bare på noen gode dager fremover der ting blir lettere. Det er ikke alltid like lett og holde seg superpositiv når man har vondt konstant og andre ting ikke går som planlagt, og jeg gidder ikke å pakke det inn for dere heller.
Det er godt å ha en tømmestasjon her på bloggen, dele tanker og frustrasjon, slik at jeg får det utav hodet og kan tenke klarere. Tenk å sitte og brenne inne med så mye dritt, da er det enklere å bare tømme hodet og prøve å finne det positive i hver enkel situasjon og prøve å organisere rotet. Før har jeg latt alt hopet seg opp i store klumper og har latt alt rotet bare ødelegge for meg selv, jeg har brukt selvskading og jeg vet nå hvorfor. Jeg har latt det hopet seg opp for meg til det nivået at jeg har kjent på stor psykisk smerte, og ved å kutte meg selv har jeg ikke følt noe som helst. Jeg snakket om selvskading her en dag, og fant ut hvordan dette funket for meg. Jeg snakket med ett menneske som aldri har gjort dette selv, og ikke såg helt poenget. Men om jeg har hatt store smerter inni meg, har bare ett lite kutt i armen gjort at jeg ikke lenger har følt noe som helst av følelser, det er sykt, men når blodet har kommet ut, har dette vært en forløsning for meg av alle følelsene som har bygd seg opp inni meg. Jeg har ikke brukt selvskading til å få oppmerksomhet for når jeg virkelig har kuttet meg stygt har jeg gjort dette aleine, uten mennesker rundt meg og har skjult dette for omverdenen. Det er bare det som har vært avhengigheten min når jeg har hatt det som værst inni meg, når jeg har følt fysisk smerte har dette tatt over for den indre smerten jeg har gått og kjempet med, og jeg skjønner at det er vanskelig å forstå dette her. Det er mange som tror dette kun er for oppmerksomhet, og det er sikkert mange som har gjort dette for akkurat oppmerksomheten, men for en som gjør dette av en sykdom så har det ingenting med oppmerksomhet å gjøre. Mange kutter seg når man er ung for å få oppmerksomhet, men dem jeg kjenner som kutter seg selv, ønsker alt annet enn oppmerksomhet for sin egen kutting. Det er lenge siden jeg brukte kutting for å dempe det psykiske stresset jeg har gått med, og den dag i dag kan jeg si meg ferdig med dette stadiet i livet. Jeg har mange arr overalt på kroppen som er små tegn på hvor jeg har vært i mitt eget hode i mange mange år, dem er fysiske tegn på hvor langt nede jeg har vært, og dem er synlige for andre. Folk ser ikke arrene man har i sjelen sin, og der finnes det tusenvis av små arr som viser noen som har vært for sterke for lenge, og denne bloggen gir meg muligheten til å ikke la rot og tanker hope seg opp som før, og føre til store eksplosjoner der jeg ønsker å ruse meg igjen, eller selvskade meg selv. Jeg driver egenterapi og den har funket 1000 ganger bedre enn vanlig terapi, og jeg kommer mye lengre ved å bare være ærlig åpen og rusfri.
Jeg føler jeg har vært så positiv på denne bloggen her, at leserene mine også tåler når jeg har en dårlig dag. Denne bloggen har blitt viktigere og viktigere for meg, og da jeg virkelig hadde det ille mistet jeg nesten lysten til å dele, fordi jeg følte jeg ble så misforstått av dem rundt meg, tankene mine gikk innom å bare lukke munnen for alltid og bli som før igjen, der jeg aldri sa ifra til noen om noen, men da ville jeg endt opp med å drikke bort sorger jeg lett unngår ved å være åpen og ærlig. Når man møter så masse motstand ved å være ærlig om følelsene sine, er det så lett å stenge av igjen som jeg har gjort så mange ganger før. Jeg tenker at når jeg ser hva som overhode ikke har fungert for meg selv i fortiden, så tenker jeg at det er på tide å gjøre noe nytt! Jeg ønsker ikke å være redd for å si hva jeg føler lenger, jeg orker ikke å føle meg kuet eller dempe meg selv fordi jeg skal ta hensyn til andres følelser. Jeg kommer aldri til å tilgi en del av det som har skjedd meg, men jeg akter å gå videre for meg selv, og da er jeg helt avhengig av å snakke om det som har skjedd meg.
Jeg forstår at denne bloggen kan bli for mye for enkelte, fordi det ikke er godt å høre sannheten når den blir servert helt dønn ærlig her 🙂 jeg forstår veldig godt at det er vanskelig for noen å ta innover seg at jeg er ett menneske som ikke har glemt noe som helst av det som har skjedd meg, på tross av at jeg har vært rusa mesteparten av tiden 🙂 det nytter ikke å forvri sannheten til meg, for jeg husker inderlig godt alt. Selvom jeg ikke har snakket om ting før, så vet jeg fullstendig godt hva som har skjedd, så løgn til meg er ingen poeng 🙂 ting blir ikke en sannhet fordi man sier det 100 ganger, og jeg kommer aldri til å tilgi, men jeg akter å gå videre for min egen del. Det er mange jeg kutter rakt ut av livet mitt, og det tenker jeg at jeg har lov til, etter å ha brukt så mange år av mitt liv på å gjøre de samme feilene omigjen og omigjen med visse mennesker. Noen mennesker fortjener rett og slett ikke en tjangse til, etter så mange år med svik og jævelskap tenker jeg at jeg er smart nok til å ikke gå i fellen noen setter ut bevisst for at jeg skal drite meg ut igjen.
Oppgaven min fremover blir å tilrettelegge for min egen lykke og mestring! Jeg er god nok som jeg er, jeg klarer det jeg ønsker å oppnå og jeg er voksen og bra nok til å være stolt over det jeg gjør og hva jeg oppnår. Jeg er verdig nok til å ikke godta å bli behandlet dårlig, fordi jeg har gravd meg ned i skjellsordene i så mange år, så biter dem ikke på meg lenger. Fordi jeg har blitt sviktet så mange ganger før, er jeg ikke naiv lenger, og ønsker ikke å la mennesker komme for tett innpå meg. Jeg vakter hele tiden over min egen rusfrihet og jeg lukter lang vei mennesker som ikke har gode hensikter, og først nå innser jeg at jeg faktisk har lov til å sette klare grenser, og det er ikke en selvfølge at jeg skal tilgi alt som har skjedd. Jeg har ingen behov for å tilgi visse mennesker, fordi jeg ikke har gjort noe galt!
Jeg innser at bloggen faktisk er MIN blogg, det er MINE meninger og MIN sannhet dette her, og jeg deler akkurat det jeg ønsker når jeg ønsker det. Jeg håper jeg kan hjelpe noen som sitter uten håp og lys, jeg håper noen kan lære av min historie og jeg ønsker å forandre verden ett steg av gangen. Jeg kommer aldri til å lukke meg igjen, fordi det har ført til så mye sorg og ødeleggelse for meg før, og jeg er voksen nok til å ha lov å ytre meg! Jeg har respekt nok for meg selv til å velge å ikke tilgi visse ting, og det har jeg lov til. Jeg ønsker bare å bli sterkere og sterkere slik at jeg kan hjelpe flere mennesker, og gjøre mer nytte her i verden, for det er mye å ta tak i, og jeg håper jeg kan være en ressurs, for første gang i mitt liv. <3
0 kommentarer
