Akkurat i dette sekund så er jeg helt skråsikker på at det finnes engler der ute og at dem er forkledd i vanlige mennesker som går rundt her på jorden. Vi har hentet MASSE ting av ei dame med ett stort hjerte, som jeg igjen får muligheten til å gi videre til mennesker som trenger det, mengden av ting vi fikk og kvaliteten satt meg helt ut og nå gleder jeg meg til å bli frisk slik at jeg kan ta meg en runde ut og gi bort, som en julenisse i januar. Jeg blir så takknemlig og varm i hjertet når mennesker rundt her gir meg ting som kan endre hverdagen til noen, det skal så lite til og jeg ser på disse tingene som små oppmuntringer for jeg vet hvor glad jeg selv hadde blitt!
Dem sier mye rart om å bo på bygda, dem sier faktisk at om du ikke helt vet hva du selv driver med så kan du trøste deg med at hele bygda vet det. Det går også på folkemunne at det er så mye bedre å bo i store byer og man kan være mer anonym og usynlig, det er greit nok det men på bygda finner man også en enda større forståelse og ikke minst tilgivelse når man har driti på draget, og ingenting er bedre når man endrer livet sitt at faktisk folk tar deg innigjen i varmen og viser omsorg for deg, det nekter jeg å tro skjer i store byer. Det er en stor ære og få bidrag som jeg igjen kan utnytte og gi videre til dem jeg vet trenger akkurat disse tingene jeg får, jeg prioriterer og velger ut noen og til nå har jeg ikke kastet en eneste ting og hver gang går tingene rett ut igjen. Det er alltid noen som trenger noe, og det er en sann ære og kunne være så heldig og få lov og gjøre dette. Dette driver meg fremover og gir meg mer troen på ett varmt og inkluderende samfunn.
I dag er det oppstart for selvhjelpgruppe nr2 og jeg får ikke delta. Jeg tar dette med tungt hjerte og hadde virkelig sett frem til denne torsdagen. Jeg ser alltid frem til gruppe og jeg kjenner at noe mangler denne uka når jeg må avstå, men jeg vet at neste gang kan jeg være med som alltid og jeg gleder meg bare enda mer til å slippe “fri”. Heldigvis er det mennesker som kan ta over når jeg ligger nede for telling og gruppene går som normalt.
Dagen i går betegnet jeg som en møkkadag, men i dag er alt så mye bedre! den verkende halsen gikk over og nå er det bare en rennende nese jeg har og klage på. Så lenge det er slike småting man har og klage over, så har man det faktisk veldig greit, og noen ganger er det litt godt at slike små praktiske ting er litt kaotiske når man er vant med kaos innvendig. Jeg har i hele natt sprukket og underbevisstheten min jobber på spreng, jeg trøster meg bare med at drømmer er drømmer og at jeg lever drømmen as we speak nå! 
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n
