Klyper meg i armen for og sjekke om jeg drømmer… Det føles ofte slik at dette bare er en drøm som jeg er redd jeg våkner ifra. Jeg skulle bare visst, hvor fantastisk livet kunne bli.
Dagen i går var vanvittig! det vil ta lang tid og ta innover seg størrelsen og betydningen av alt som skjedde, jeg har alltid vært aleine og nå demrer det for meg at jeg ikke trenger det lenger.

Livet starter og falle på plass, jeg har funnet plassen i livet og kunne ikke ønsket meg noe mer, det føles rart at jeg av alle mennesker kan sitte her og være fornøgd. Veien har vært lang og brutal, men her sitter jeg og nyter.
18år tok det og innse, men sannheten er at jeg ville gjort det igjen og igjen for og kjenne på alt dette, aldri igjen går jeg tilbake til dit jeg kommer ifra men jeg kjenner det som min plikt og spre budskapet, jeg har hatt vanvittig flax men også jobbet for alt dette. Tilfeldigheter tror jeg ikke på, og jeg vet at noen holder en hånd over oss og passer på, det er nå livet starter.
Grip dagen, bruk den og gjør det beste du kan utav den, det er akkurat nå livet skjer, aldri ta noe for gitt.
Vi blogges snart igjen! jeg tenker og ta opp noe viktig på denne bloggen i dag.


Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

























