Beklager, men dette stedet minner meg på en ting og ingenting annet enn død. På den samme plassen fulgte vi onkelen min i døden for noen år siden og etter dette kommer jeg til og forbinde dette stedet med den tunge tiden. Jeg var midt oppi eksamen på almenn påbygg og så onkelen min gå ifra og være en sterk og stødig mann til og bli ett skall som hadde det vanvittig vondt på slutten. Heldigvis gikk det fort og heldigvis er det ikke noe alvorlig med pappa denne gangen men jeg klarer bare og være der en kort tid av gangen.

Siden onkelen min døde har jeg ikke snakket om denne tiden med noen og jeg kjenner at alt kommer tilbake idet jeg går inn døren der, jeg vet det høres teit og tåpelig ut men noen ting kan man bare ikke noe for.

Vi har fått handlet inn til pappa som er med godt mot og ser fremover på disse 6 ukene han må være der, jeg hadde trodd at denne mannen ville sette seg til motmæle men det ser ut som han har innsett at dette er det beste alternativet! humøret er på topp iallefall.

I kveld tenker jeg og bare roe helt ned og ta innover meg alt som har skjedd denne uka, endelig er det litt fred rundt oss og ting ser ut til og stabilisere seg. Jeg er så takknemlig når det roer seg ned men det er også da reaksjonene kommer.

Nå har jeg allsang på grensen på tv’en og vi planlegger moussaka!  

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share